Teater

Alt har en pris

Hvilken pris betaler vi for våre livsvalg? Riksteatret byr på et solid stykke teaterhåndverk i alle ledd.

Kjetil Bang-Hansen og John-Kristian Alsaker er rutinerte ringrever som kan vise til et langt og fruktbart samarbeid opp gjennom årenes løp. Med teaterstykket Prisen viser de på nytt hvilken god duo de er, der Alsakers stemningsfulle scenografi smelter sammen med Bang-Hansen sobre regi med rom for de små nyanser. Det er nesten så vi kan kjenne støvet rive i nesen, i det Victor (Kim Haugen) rusler inn i dødsboet – nærmere bestemt foreldrenes loft, der tildekkede møbler nå venter på å bli pantsatt. Arveoppgjørets time er kommet. Arthur Millers tekst konkretiserer hva det vil si å kanskje kjenne prisen på alt, men ikke nødvendigvis verdien av noe. Slik deler av loftets møbler etter hvert blir avdekket, står også karakterene stadig mer avkledd etter hvert som stykket drar seg til.

Lydhørt

Vi møter to brødre som ikke har sett hverandre på 16 år, og som har levd to vidt forskjellige liv. Deres avdøde far tjente penger i tråd med den amerikanske drømmen, men led under det store krakket og reiste seg aldri igjen. Victor har ofret en akademisk karriere for å ta seg av foreldrene og blitt politimann på stedet. Kim Haugen makter å legge opp et langt løp, og porsjonerer ut frustrasjon og følelser i sin tolkning av stykkets eneste karakter som nærmest uavbrutt er på scenen fra start til slutt. Mens Per Frisch spiller den vellykkede broren Walter, som forlot familien og gjorde karriere som lege. Sammen byr de på et lydhørt samspill som involverer oss i begge brødrenes skjebne. Hvem av dem har handlet rett? Her peiler Miller inn på store temaer som ansvar og frihet. Der spørsmålet om selvrealisering eller nødvendigheten av å ta ansvar for sine nærmeste, ikke nødvendigvis har ett klart fasitsvar.

Balansespill

Prisen er skrevet i 1968, i en konfliktfylt tid da Amerika var i ferd med å miste fotfestet. Og der forholdet mellom USA og Europa på sett og vis ikke var helt ulik en familie i arvestrid. Regien gjør ikke noe forsøk på å aktualisere stykket ytterligere, uten at et oppdatert verdensbilde føles som noe savn. Til det rommer Millers dramatikk for mange eviggyldige temaer. Som en katalysator for brødreforholdet kommer den jødiske brukthandleren Solomon (Helge Jordal) for å sette en pris på dødsboet. Arthur Miller gir oss noen lett tilgjengelige knagger for å reflektere rundt pris i alle ordets betydninger. Det rent materielle kommer fort i siste rekke, etter hvert som de mellommenneskelige relasjonene intensiveres og konfliktene eskalerer.

Mange lag

For hvilken pris setter vi egentlig på oss selv og på hverandre? Regien legger sømløst til rette for den sterke teksten og gir rom for at skuespillerne også kan leke seg med den. Helge Jordal griper anledningen til fulle i rollen som Salomon, i et spill så karikert at det balanserer på knivseggen til å tippe over i parodien. Han klarer likevel å ha dekning for det store uttrykket og bringer med det mye komikk inn i brødrefeiden. Iren Reppen spiller Victors kone som er trofast, men likevel på bristepunktet til å gi opp forholdet til sin oppofrende mann. Nå setter hun all sin energi i at han skal tjene mest mulig på dødsboet. Stykkets konflikter har mange lag, de river både i den enkeltes eget sinn så vel som brødrene imellom, og reiser mange spørsmål man kan relatere seg til. Det sies at våre liv er summen av våre valg. Men tar man valg på grunnlag av egne eller andres forventninger? Og til hvilken pris betaler vi for våre valg? Riksteatret forestilling reiser flere spørsmål enn svar, men gjør en ting klart – billetten er vel verdt prisen.

Les mer om mer disse temaene:

Kjersti Juul

Kjersti Juul

Kjersti Juul er scenekunstanmelder i Vårt Land. Har du tips eller innspill til Kjersti, send en e-post til post@kjerstijuul.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater