Et sted i Laura Djupviks nye roman, Hjartet er ingen logrande hund, overhører den navnløse fortelleren en gutt som heter Pål si at han ikke kan forstå at det fortsatt finnes folk som tror på Gud. I vår sekulære tidsalder er dette noe de færreste trekker på skuldrene av. Men for Djupviks hovedperson, som selv kommer fra en svært religiøs familie, betyr den alt. Hun forelsker seg umiddelbart i Pål.