Anmeldelser

Åleskjær anbefaler: norsk jazztrio og nomadisk ørkenblues

Kjetil Mulelid Trio viser inspirert frihet, mens Tinariwen har vært på road trip i Sahara og spilt inn plate i en bobil.

Første anbefaling: Kjetil Mulelid Trio

Pianotrio-formatet er en av ur-konstellasjonene i jazzen, og det er også vanskelig å se for seg at det skulle kunne bli utdatert. Begrensningen er selve styrken som åpner for et ubegrenset antall indre variasjoner. Det kommer stadig nye trioplater i Norge, og What You Thought Was Home er Kjetil Mulelid Trios andre. I tillegg til Mulelid (28), utgjøres bandet av bassist Bjørn Marius Hegge og trommeslager Andreas Winther.

Der mye av den amerikanske jazzen typisk gir følelsen av momentan vekt i kroppen, av å dumpe ned i et spor, smette på plass i en groove-slot, når alt er gjort rett, er den nyere nordiske pianojazzen gjerne bygd på litt andre prinsipper. I likhet med hos mange andre sammenlignbare norske trioer, dreier det seg her om transparente, rene flater, klar lyd, og til en viss grad kontrollert stemning og melankoli.

Som flere av de andre trioene blander også Ketil Mulelid Trio inn folkemusikk-elementer og hint til tradisjonsstoff. Keith Jarrett-referansen i presseskrivet er ellers ikke tatt ut av løse lufta. Noen av de norske trioene kan kjennes nesten for tempererte ut, men hos Mulelid er det heller følelsen av inspirert frihet innenfor et fint melodisk rammeverk som står igjen.

 

Andre anbefaling: Tinariwen

Tinariwens niende album er blitt til på passende vis for et band som springer ut fra et nomadisk berberfolk (tuareg): På en reise over drøyt 14 dager fra marokkansk Sahara til Mauritania via Marokko, Vest-Sahara og Atlanterhavskysten. Hver kveld campet de under stjernene og skisset ned ideene og riffene til plata, i en bobil som var gjort om til studio. Ved reisens ende, i den mauritanske hovedstaden Nouakchott, ventet gjestesangerinnen Noura Mint Seymali og innspillingen av albumet, som foregikk live, uten effekter og over få takes.

Deres form for ørkenblues, der perkusjon og nedpå gitarriffing (elektrisk og akustisk) står i sentrum sammen med den typiske vekslingen av forsanger og fellessang-svar, har gjort dem til store stjerner. Den lange turnélista som følger opp utgivelsen tar dem også til Oslo i november. Det er gjestebidrag og senere pålegg fra blant andre Cass McCombs, Warren Ellis (The Bad Seeds) og Stephen O'Malley (Sunn O) her, men hensynsfullt underordnet bandets visjon. Dette er en plate som må sies å være form og innhold i samsvar, reise og mål i ett. Ole Johannes Åleskjær

Les mer om mer disse temaene:

Ole Johannes Åleskjær

Ole Johannes Åleskjær

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser