Åleskjær anbefaler

Kjære, jeg har gått på en pop-smell igjen

En av de gledeligste pop-­platene i 2018 var andrealbumet til 32 år gamle Natalie Prass, The ­Future And The Past. ­Keyboard­isten, ­vokalisten og låtskriveren fra Richmond, ­Virginia framsto som en litt nøktern Janet Jackson med god og funky rytmikk, sterk vokal og flotte ­refrenger. Plata var ikke nødvendigvis fantastisk tvers ­gjennom alle de tolv sporene. Men i tillegg til at mange av låtene virkelig var uvanlig gode, var det åpne soundet mye av gleden ved å oppdage plata, langt, langt fra det generiske melankolske ­uttrykket med stille vers og stadion på refrengene som hefter ved så mye post-2010 indie/pop og som bare gjør en så trist, så trist.

Etter albumutgivelsen har hun og bandet ­hennes spilt inn to låter for Spotify Studios i New York. ­Live-instrumenteringen får fram hvor solid det ­klassiske låtskrivingshåndverket i hennes mest avspilte låt «Short Court Style» er, i tillegg til at det er mesterlig sunget og framført. At hun også velger å gjøre en versjon av Dionne Warwicks «Déja-Vu», skrevet av Burt Bacharach og Hal David back in the day, taler også til hennes fordel, siden hun også kommer så godt fra det. Dette kan man spille høyt

Berentsens bobler

8. mars kommer det ­sjette ­albumet (litt avhengig av ­hvordan man regner) til et av Norges ­fineste gitarpopband, I Was A King. Det er, som det fjerde ­(altså, litt avhengig av hvordan man regner), You Like It Here fra 2012, innspilt i Egersund, hjembyen til Frode Strømstad, den ene av de to frontfigurene i bandet. Som den gang ­heter også produsenten Norman Blake og er kjent fra skotske Teenage Fanclub. På forrige fullengder Isle of Yours (2014) forsøkte Strømstad og den andre frontfiguren, Anne Lise Frøkedal, seg med stort hell på et åpnere og mer synthbasert lydbilde, mens det i 2018 kom to raklete stillas av noen sanger med hardere overstyrte gitarer enn man har hørt fra den kanten på en del år.

De fleste som har vært i «Okka by» vil kjenne til Egersunds enestående kullsyreholdige eplemost, brygget av byens tradisjonsrike Berentsens Brygghus. Hvis den lett melankolske singelen «Bubble», som kom før helga, er en indikasjon på hvordan det kommende albumet låter, kan man trygt si at Strømstad og Frøkedal sammen med tromme­slager Arne Kjelsrud Mathisen og bassist Ole ­Reidar ­Gudmestad har destillert mosten sin etter mye av den samme oppskriften og de samme renhets­lovene som på den forrige Egersund-plata. Låta er frisk og god, ukomplisert og velspilt jingle-jangle gitarpop med masse harmonier, slik de gjør det best og har gjort det lenge.

Release

17. januar feirer Hilma­ ­Nikolaisen (bildet) utgivelsen av sitt nye album, det tilsynelatende lette andre­albumet, Mjusic. på Blå i Oslo. Plata har allerede vært ute en stund, slik at folk har ­kunnet lære seg låtene, og alle ­gitarist-aspiranter har rukket å notere­ seg når de skal putte på seg brillene og nær-studere gitar­soloene. ­Albumet ­havnet på det meste av årsbestelister ved statusopp­gjøret for 2018 (et sted også ovennevnte I Was A Kings Anne Lise Frøkedals andre soloalbum hører hjemme, for øvrig), så her bør det bli både pakka og hyggelig.