«Hver gang ender det forskjellig», skreiv Øyvind Berg i diktsamlingen Forskjellig (1995), og sa med dét noe sentralt om sin egen måte å skrive dikt. Det ureine og sammensatte har vært Bergs varemerke i sin omgang med lyrikken, gjendiktninger og den frie scenekunsten gjennom mange år. Idet han debuterer som romanforfatter, tar Berg steget inn i en langt mer retningsbestemt sjanger, hvor leseren stiller med forventninger om handlingsdriv, sammenheng og psykologisk utvikling.