Opera står ofte for meg som både dypt tragisk og utilsiktet komisk på samme tid – med andre ord er sjangeren som skapt for harselas. Operahistorien på 60 minutter byr på alle klisjeene: fyldige Wagner-sopraner med vikinghjelmer på hodet, og en tenor som stadig bryter ut i ­Puccinis arie Nessun dorma i tide og mest i utide. Alt skal synges, også branninstruksen før forestillingen starter. Uvant, sier du? Velkommen til Oslo Opera­festival.