Kathrine Nedrejords roman Forbryter og straff fra 2022 er både personlig og universell. Den handler om en ung kvinnes traumatiske opplevelse av voldtekt, og den langvarige ventingen på rettssaken mot overgriperen.
Dette er Nedrejords egne smertefulle erfaringer, samtidig åpner hun opp for en større, samfunnsmessig refleksjon – om de mange kvinner som aldri får rettferdighet, og som bærer på usynlige sår resten av livet. Når Det Norske Teatret gir liv til romanen, ligger det en klok casting til grunn.
---
Teater
Forbrytar og straff
Av: Kathrine Nedrejord
Regi: Julia Marko-Nord
Scenograf og kostymedesign: Sven Haraldsson
Komponister: Sara Parkman og Hampus Norén
Lyddesign: Anton Sundell
Lysdesign: Per Willy Liholm
Dramaturg: Tora von Platen
Det Norske Teatret, Scene 2
---
Den halvannen time lange monolog-forestillingen er så bekmørk, at publikum fort kunne kjent på et ønske om «pustepauser». Her er en iboende fare for at man faller av lasset og ikke orker å ta elendigheten innover seg. Skuespiller Kirsti Refseth holder derimot på oppmerksomheten vår fra start til slutt, i en hudløs og imponerende kraftfull tolkning. Hun får frem et viktig aspekt ved romanen: Nedrejord unngår de vanlige stereotypene og klisjeene rundt voldtektsofre. Hovedpersonen blir ikke fremstilt som et passivt offer, men som en kompleks, levende kvinne med en sterk indre drivkraft for å bearbeide sine opplevelser.
Usentimentalt
Rommet er nakent, gulv og vegger hvite. Scenograf Sven Haraldsson har ribbet scenen til en minimalisme som fremmer følelsen av at mennesket på scenen foran oss ikke har noe(n) å støtte seg til. At lysdesignet holdes i kalde fargetoner og bader scenen i et usentimentalt skjær, kler en fortelling som kaster lys over temaer som vold, rettferdighet, identitet og kvinners stillhet i møte med overgrep.
Fanget i ventingen på rettssaken mot mannen som voldtok henne, deler kvinnen sine tanker med oss, og kaoset av følelser som presser på – av smerte, sorg, sinne og en stadig mer uopphørlig trang etter å finne rettferdighet. Nedrejords bruk av korte setninger og fragmenterte tanker for å formidle den mentale splitten og fortvilelsen som preger kvinnens liv, blir ivaretatt på scenen. Regien som er ved svenske Julia Marko-Nord, får samtidig til en fin flyt og legger til rette for en dynamisk forestilling.
En psykologisk arena
Vår hovedperson dekker møysommelig gulvet med plastbeskyttelse, mens hun snakker. Som om hun legger grunnen for det som siden skal bli et åsted, eller beskytter tilværelsen før den tilgrises. «Forbrytar og straff» eskalerer nemlig til å bli en bokstavelig talt grisete forestilling. Ordet «VALDTATT» males (og spyttes) på veggene med store svarte bokstaver, før veggene rives i fillebiter.
Her beveger forestillingen seg på en knivsegg, og står i fare for å vippe over i å bli for symboltung, på grensen til det banale. Scenen er ikke bare fysisk, men også en psykologisk arena, der karakteren hele tiden balanserer på kanten av det hun kan bære. Det er ubehagelig å se på, men samtidig umulig å se bort fra takket være Refseths sterke sceniske tilstedeværelse.
Slik blir «Forbrytar og straff» en gripende teateropplevelse. Forestillingen gir et dypdykk i menneskets smerte, men blir også et rop om å bryte stillheten som fortsatt finnes rundt voldtekt og kvinnelige erfaringer i samfunnet.
Anmeldt av Kjersti Juul
