Vi følger femten år gamle Margarita og faren hennes, Ava, en israelsk kantor bosatt i Berlin. Denne sommeren besøker hun de amerikanske besteforeldrene sine, mens faren er igjen i Tyskland for å jobbe. Moren, som hun nesten aldri har møtt, inviterer henne til Jerusalem. Mot hennes vilje bestemmes det at Margarita må reise.
Margarita vil helst være hjemme i Berlin, men trekkes inn i et familiedrama som spiller rundt vonde relasjoner og betydningen av jødisk identitet, mens verdenspolitikken lurer i skyggene.
---

Roman
Dana Vowinckel
En verden i flyt
Oversatt av Ute Neumann
364 sider, Pax forlag 2025
---
I Berlin, Chicago, Jerusalem og Tel Aviv finnes spor av Margaritas familie og deres forsøk på å slå røtter, og alle sliter de med å finne ut hvor de hører til i verden og i forhold til hverandre.
Jakten på tilhørighet
Margarita er aller mest opptatt av trivielle ungdomsproblemer, men bakteppet for familiedramaet er mer alvorlig og skjelsettende enn hos de fleste andre. Alle jødiske familier er traumatiserte, sies det i boka, og Margaritas familie er ikke skånet.
Boken balanserer mellom det lille dramaet i den vaklende familien, og ettervirkningene av Holocaust og den overhengende terrortrusselen mot jøder i Europa og i Israel.
På vandring alene i Tel Aviv er Margarita bekymret for at faren skal få vite at hun lå med en gutt. Ava på sin side er livredd for at datteren skal bli bombet. De to synsvinklingene gir innblikk i hvordan hverdagsliv og storpolitikk er uløselig knyttet sammen i livene deres.
Skjør trygghet
I et Europa hvor antisemitisme lever i beste velgående, frykter karakterene i boka også fordommer fra sine egne. Nærmest ubevisst analyserer de andres utsagn for å vurdere om en vits er selvironisk eller en trussel.
Som når Margerita ser moren kalle besteforeldrene gjerrige, og lurer på om det er et resultat av for mye eller ingen eksponering for antisemitisme som gjør at hun kan reprodusere denne stereotypien uten å tenke seg om.
Tryggheten er skjør, det finnes ingen fasitsvar på hvordan man kan bevare den. Boken belyser flere dilemmaer; som valg av språk, jødisk eller offentlig skole, bæring av kippa eller ei. Religionsutøvelse blir ikke bare et preferansevalg, men et spørsmål om trygghet.
Religionsutøvelse blir ikke bare et preferansevalg, men et spørsmål om trygghet
En annen verden
Den tyske versjonen av boka kom ut få måneder før Hamas terrorangrep 7. oktober 2023, og Israels teppebombing av Gazastripen. Forfatteren har selv påpekt at verden hun skriver om, ikke finnes i dag.
Men det er umulig å lese boka uten å lese den inn i dagens kontekst. Små politiske antydninger som får relativt lite plass, leses med forstørrelsesglass.
Til tross for at dette ikke er en politisk roman, finnes det innslag av virkelige politiske hendelser: En av guttene Margarita møter i Israel drar henne med på protest mot myndighetene, som han omtaler som fascistiske. Morens reaksjon på datterens deltakelse er å argumentere for at Israel bare beskytter seg selv.
Omvei rundt politikken
Det politiske finnes der, men unngås. Margarita henger seg ikke opp i de politiske bevegelsene hun observerer rundt seg. Som en klassisk tenåring er hun mest bekymret for forelskelse og forholdet til foreldrene. Det kan hun ikke klandres for.
Som leser savner jeg derimot at faren i større grad reflekterer over de politiske hendelsene han konfronteres med. Forfatteren står fritt til å gå omvei om det politiske, men det er frustrerende å lese.
Når hovedkarakterene begynner på et resonnement om Israels bosettingspolitikk eller palestinsk undertrykkelse, blir leseren servert et gjennomtygd, diplomatisk avsnitt hvor alle forbehold er tatt. Det virker som hun som fører pennen aldri lar seg selv, eller karakterene, tenke tanken helt ut.
Ved å plassere seg så tett opp mot virkelige historiske og politiske hendelser legger forfatteren selv opp til en politisk lesning av romanen. Om det er frykt for kritikk fra den ene eller den andre siden, eller bare et bevisst ønske om å ikke gå lenger inn i materien, er umulig å si, men jeg savner at det gis rom for enkeltkarakterene til å reflektere over Israel-Palestina-konflikten uten forfatterens beskyttende hånd.
Det politiske finnes der, men unngås
En kontrollert forteller
En dør på gløtt inn i Margaritas familie er likevel spennende lesning. Perspektivskiftet mellom far og datter fungerer godt. Å ha tilgang på farens tanker gir rom for refleksjon rundt jødisk kultur og historie, som en ikke kunne fått tilgang på i et femten dår gammelt sinn. Dessverre fremstår noen av farens plotlines påtvunget og som om de er skapt kun å gi rom til disse refleksjonene.
Språket kunne trengt mer arbeid. Det skifter mellom å være overforklarende og regelrett hoppe for brått forbi enkelthendelser hvor hovedkarakterene prosesserer viktige følelser. Bokens emosjonelle høydepunkt blir derfor ikke like storslagne som de kunne blitt. Jeg føler sjelden med dem når hovedpersonene er fra seg av raseri, eller faller sammen i fortvilt gråt.
Det er heller i de små øyeblikkene, hvor såre drypp slipper ut gjennom det kontrollerte språket, som skaper de store følelsene. Særlig Margeritas fars mer lavmælte refleksjoner om utenforskap og lengsel gir nærhet og sårhet som treffer.
En dør på gløtt
På den annen side er det flere elementer i boka jeg skulle ønske forfatteren forklarte bedre. Noen referanser blir det blir tatt for gitt at man skjønner. Når Margaritas far innser at datteren har blitt det han fryktet mest, en tysk jøde, sitter jeg som leser igjen med mange spørsmål. Er det en sorg fra en forelder over at barnet har en annen nasjonal tilhørighet enn en selv? Eller stikker det dypere, at det nettopp er Tyskland, at datterens førstespråk er blitt nazistenes språk? Jeg blir sittende og spekulere, uten helt å forstå.
Likevel åpner forfatteren en dør for oss som har altfor lite kunnskap om jødisk kultur og liv i vår tid. Et innblikk i en jødisk opplevelse, strukket fra Chicago, til Berlin, til Jerusalem, før terrorangrepet 7. oktober snudde alt på hodet.