Dype daler fylt med skremmende grønn-ruglete iskaldt vann, vann som stiger over sine bredder og etterlater verden helt fremmed, vann som fryser til knasende is i mørke kløfter og vannbredden en dras mot når hjertet verker.
---
Roman
Marilynne Robinson
Huset ved broen
Oversatt av Ingrid Haug
222 sider, Cappelen Damm 2024
---
I amerikanske Marilynne Robinsons debutroman Huset ved broen er landskapet, naturen og det uregjerlige vannet hovedkarakterer – på lik linje med fortelleren, den foreldreløse ungjenta Ruth.
Kvartett om pastorfamilier
Den kristne forfatteren Marilynne Robinson har med sin kvartett om pastorfamiliene Ames og Boughton; Gilead (2004), Hjem (2008), Lila (2014) og Jack (2020), trådt frem som en av vår tids største forfattere. Alle utgitt på norsk de siste tre årene i Ingrid Haugs imponerende oversettelse.
Robinson har den formidable evnen til å minne leseren på at hvert eneste menneske som vandrer på jordens overflate har en stor, rik og unik verden inne i seg. En verden som gjennom et helt liv konstant skapes, som ofte ikke kommer til syne i den personen som en gir seg ut for å være.
Katastrofer, tap, sorg
Romanen Huset ved broen, som Robinson debuterte med i 1980, regnes som en moderne klassiker, og kommer på norsk for andre gang, nå glitrende oversatt av Ingrid Haug. Det er 24 år som skiller debuten og Robinsons neste roman Gilead. Og det synes på en interessant måte.
Søstrene Ruth og Lucille vokser opp på 50-tallet i morens barndomshjem, uten noen form for normal barndom. For dem er katastrofer, tap og sorg det eneste konstante. De blir forlatt igjen og igjen; av bestefaren som dør i en katastrofal togulykke før de blir født, moren som etterlater dem hos mormoren og begår selvmord, mormoren som dør, forlatt av sine tre døtre, og to gamle nervøse grandtanter som ikke makter å ta vare på noen andres barn. Til slutt dukker tante Sylvie opp på dørterskelen, en rotløs landstryker, som ikke gjør noe etter boka.
I alle sine romaner problematiserer Robinson hva et hjem er
Det er Ruth, den yngste og minst taleføre, som forteller sin historie. Og det er denne diskrepansen, mellom hvem hun er blant de andre, og hva som foregår inni henne som er romanens stoff. For til å være nærmest stum og usynlig har hun et fortellerspråk som velter fremover og tar en stor, vidunderlig plass. Ruth bergtar med sine poetiske observasjoner av den voldsomme og undervakre naturen som omgir henne. Samtidig er hun på evig vakt for at verden skal oversvømmes og ødelegges helt.
Utfordrer med vill roman
I alle sine romaner problematiserer Robinson hva et hjem er. I kvartetten diskuteres dette på et intrikat vis på et filosofisk, teologisk, politisk og personlig plan. Mens i Huset ved broen, eller Housekeeping som romanen heter originalt, blir oppløsningen av hjemmet romanens hovedanliggende, både i form av at omsorgspersoner forsvinner, at huset forvitrer og oversvømmes, og at tanten, som er en vandrer og ustabil omsorgsperson, ikke makter å skape et tradisjonelt hjem – ryddig og rent, trygt og godt.
Robinson utfordrer i sin debut, for dette er en vill roman. Hun gir ikke noen klare svar på hva et hjem er, og kan være. For Ruth er den foruroligende naturen et sted hvor hun kan søke tilflukt og kjenne seg hel i seg selv.
Robinson skriver med en stor humanisme og nysgjerrighet frem det komplekse og motsetningsfylte
Det interessante er at det er via det metaforrike og underliggjørende språket til Ruth at naturen får form som en hellig katedral, som både kan romme henne selv og er foruroligende truende, samtidig som naturen i dette språket blir selve mysteriet.
En nådegave
Robinson skriver med en stor humanisme og nysgjerrighet frem det komplekse og motsetningsfylte i sine karakterer – deres begrensninger, destruktivitet, vilje og håp. Og det er nettopp i dette paradoksale at menneskets egenverdi trer frem.
I hele hennes forfatterskap, både i den skjønnlitterære og i hennes essayistikk, utviser hun en dyp tro på menneskets evne til endring og handling, og på at nåden kan streife en, om en bare makter å se dens form, og ta imot.
For meg er det Robinsons klare, kloke og usentimentale blikk på de som har havnet helt på siden av samfunnet som gjør et uutslettelig inntrykk. Jeg kommer alltid til å bære med meg Lila, den unge, utfattige jenta som gifter seg med den aldrende pastor Ames. Jack, pastor Boughtons bortkomne sønn – og Ruths formidable overlevelsesevne – i min indre verden.
Å få leseren til å få øye på den unike indre verdenen, som vi alle er bærere av, er for meg Robinsons nådegave som forfatter.
