Sirkelen gjentar seg hos Britta Marakatt-Labba. I midten av Nasjonalmuseets vakkert kuraterte utstilling «Sylkvasse sting», den største som er laget om kunstneren, er det et rundt rom. Langs veggene der inne løper Historjá, et smalt og 24 meter langt verk som skildrer samisk historie og mytologi, brodert med små, små sting.
Effekten, eller summen av inntrykk, er ikke så lett å sette ord på. Jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg skal starte, akkurat som Marakatt-Labbas kunst heller ikke alltid har et klart midtpunkt, en begynnelse eller slutt. Men, det er mye å si om Historjá, og det som finnes der inne av fortellinger, budskap, symbolikk og teknikk, kaster lys over hele kunstnerskapet.
Symbolske sting
Et sted å begynne, er den fremskutte plassen kvinnene har hos Marakatt-Labba. Ser du etter i de høye bjørketrærne til høyre i Historjá, i de såkalte urtrærne, dukker det opp en rekke små hoder. Marakatt-Labba har utstyrt disse hodene – som vi skjønner tilhører kvinneskikkelser – med karakteristiske spisse, røde hornluer.
I begynnelsen var skogen og kvinnene, med andre ord. I denne bildeverdenen er kvinnene bærere av både tradisjon og åndelig kraft. Ved broderiets slutt skyter gudinnen Juoksáhkká historien videre med en pil.
Arven fra kvinnene finnes også i materialene Marakatt-Labba skaper kunst med. Nålen og tråden har vært med henne helt siden starten. Kunstneren forteller i et videointervju på museets nettsider at hun alltid har hatt duodji, samisk håndverk, rundt seg.
---
Utstilling
Nasjonalmuseet
Britta Marakatt-Labba: Sylkvasse sting
Kuratorer: Randi Godø og Anne Sommerin Simonnæs
Står til 25. august
---
«I Marakatt-Labbas kunst er det sammenheng mellom de spisse luene og det å si fra,» leser vi i utstillingsteksten. Linjer trekkes fra Kautokeino-opprøret i 1852, via Alta-kampen i 1981 til dagens Fosen-aksjoner. I alle disse tre opprørene har kvinner stått i front. Nå sist Ella Marie Hætta Isaksen.
Aktivisme i kunsten
Britta Marakatt-Labba var med å starte den radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, og deltok selv i protestene mot Alta-Kautokeino-vassdraget. Alta-kampen styrket bevisstheten omkring samenes rettigheter, og har satt tydelige spor etter seg i samisk samtidskunst.
I denne sammenhengen kommer vi ikke utenom Garjját/Kråkene (1981). Marakatt-Labba lar svarte kråker bli til politi som angriper fredelige demonstranter på vidda. Det mørke og fandenivoldske, men også humoristiske, går igjen i Girdi noaiddit. I dette broderiet slipper flygende noaider, eller sjamaner, politifolkene – denne gangen i form av rotter, i sjøen.
Bildene kan være dystre, tidvis makabre og svermende av små figurer. Men de er også fylt av ro
Også i Historjá er vernet om naturen og den samiske levemåtene og forvaltningen av naturen gjennomgående, ikke minst med reinflokken som beveger seg langs bildeflaten.
Det politiske er en selvfølgelig del av Marakatt-Labbas kunst, men den skygger ikke for poesien og følelsen av noe ordløst og allment. Bildene kan være dystre, tidvis makabre og svermende av små figurer. Men de er også fylt av ro.
---
Britta Marakatt-Labba
- Svensk-samisk kunstner, født i 1951 i Idivuoma. Regnes som en av Sápmis mest sentrale kunstnere.
- Nasjonalmuseets «Sylkvasse sting» viser både tekstil og broderier, grafikk, installasjoner og skulptur. Utstillingen er museets første separatutstillingen med en kvinnelig samisk kunstner.
- Slo igjennom internasjonalt i 2017, etter utstillingen Documenta 14 i Kassel.
---
Brennende kirke
Cirka midt i Historjá til er det brodert en kirke i full fyr. Bildefortellingen tar her for seg en historisk hendelse: Kautokeino-opprøret i 1852. Den brennende kirken peker mot maktovergrepene mot samene og kirkens deltakelse i fornorskningen.
Kristendommen spiller ellers en mangslungen rolle blant verkene. Marakatt-Labba henter inn kristen symbolikk og blander den med tradisjonell samisk tro og åndelighet, slik det også har blitt gjort i virkeligheten. I Guođoheaddjit/Om natten holdt de vakt (2009) ankommer Josef og Maria viddas Betlehem. Eselet er byttet ut med et reinsdyr, og utenfor en enkel lavvo av kvist venter tre knelende skikkelser med røde hornluer.
Luene går igjen i de små motivene på en blå messehagel som henger litt for seg selv i lokalet. Marakatt-Labba sydde det liturgiske plagget samme år som Guođoheaddjit.
Sirkelen representerer det som gjentar seg i en evig runddans, naturens syklus og hele kosmos
Mer overordnet kan også de sirkelformede formene og mønstrene forstås som bærere av spirituell symbolikk. Sirkelen representerer det som gjentar seg i en evig runddans, naturens syklus og hele kosmos. Sirkelformen antydes noen ganger som gule bånd som bryter opp bildeflaten, og som vi ut fra veggtekstene skjønner at skal vise til trommen noaiden bruker for å nå frem til åndeverdenen.
Sirkel, biter
Sirkelen kan dessuten tolkes i opposisjon til den lineære forståelsen av tid og historie, som har vært dominerende i vestlig tankegang. Mylderet av små elementer og detaljer er et annet ansporende trekk ved mange disse verkene. Resultatet kan minne om hvordan lyd sprer seg i rommet.
Hos Marakatt-Labba samler delene seg i velkomponerte helheter som det er vanskelig å rive seg løs fra, noe Historjá får stå som et kroneksempel på. Selv om ikke absolutt alt i utstillingen holder samme toppnivå, er det imponerende hvor omfangsrik og mangesidig «Sylkvasse sting» er blitt. Presisjonen, visjonene og det kunstneriske overskuddet bærer hele veien igjennom.
