En livsreise i sektens grep

---

Sakprosa

Håvard Lillethun

Et Guds barn: Min reise ut av en lukket sekt

223 sider, Spartacus Forlag 2024

---

Jesusvekkelsen

Den amerikanske sekten The Children of God – Guds barn – er selve skrekkeksemplet på hvor galt det kan gå når idealistisk ungdommelig engasjement møter sekt ledet av en selvoppnevnt profet. Dette er historien til Håvard Lillethun, som tilbragte 40 år av sitt liv innenfor sekten.

Children of God spilte en viktig – om enn kortvarig – rolle i den norske Jesusvekkelsen på begynnelsen av 1970-tallet. Jesusvekkelsen oppstod i USA og tok verden med storm, noe som blant annet dokumenteres i fjorårets kinofilm The Jesus Revolution. Grupper av nyfrelste hippier, blandet med «vanlig» kristen ungdom, oppstod på ulike kontinenter. The Children of God var en av disse gruppene, og ingen tenkte det skulle ende så tragisk

I Oslo fikk de tilhold i Nordbygata 45, et sted som senere ble overtatt av Guds Fred.

Forsake alt

Det var her Håvard Lillethun ble fanget inn. Han var elev ved Rønningen folkehøyskole. Her hadde de fått besøk av en gjeng fra Childen of God, ledet av Faithy, datter av profeten Moses David Berg. Håvard beskriver seg som en usikker, og til dels venneløs, 17-åring som ble blåst over ende av budskapet, gleden, gløden og varmen han møtte. Omvendelsen var radikal: «For å bli regnet som en disippel eller medlem, måtte man forsake alt, gi fra seg alt man eide. Verden rundt oss var systemet, og menneskene som bodde i systemet var systemitter. De var fienden, ledet av djevelen. Når vi forsaket alt, måtte vi droppe ut av systemet.»

Dette ble begynnelsen på en reise som skulle bringe ham over hele verden gjennom 40 år som disippel og misjonær.

Han beskriver hvordan han følger bevegelsen som et lydig medlem gjennom stadig skiftende faser. Han gifter seg spontant som følge av det som bare kan karakteriseres som manipulasjon fra ledere i sekten. Så blir det unge ekteparet sendt til stadig ulike steder for å utføre oppgaver. De får fire barn. Ferden ender etterhvert i India og Thailand, der bevegelsen skiller dem fra hverandre, og barna overlates i sektens varetekt. Alt skjer uten protester. De oppfatter hele tiden at de gjør det riktige, det som er Guds vilje for deres liv.

Alt tillatt

Budskapet i Children og God, nå benevnt som The Family, ble stadig mer sexfiksert. Flirty fishing, en slags prostitusjon for å spre budskapet, ble oppmuntret av Moses David. Det ble regnet som galt å ha bare en seksualpartner, selv om man var gift. Sex med barn ble sett på som naturlig. «Vi, Guds endetidsdisipler, var nå fristilt fra de ti bud, og hvis vi gjorde noe i kjærlighet, var det aldri synd,» skriver Lillethun.

Det ender med at han selv får en ny thailandsk kone, som han får et nytt barn med. Etter flere år klarer de å bryte ut av bevegelsen, og begynner på den krevende oppgaven å etablere et nytt liv.

Selvstendig ansvar

Lillethun har en historie som ikke bare er verdt å lese – den er viktig. For den likner mange andre historier om det å bli radikalisert, om å finne identitet i et budskap og tett samhold, om å skape en alternativ virkelighet som kan rettferdiggjøre de mest umenneskelige handlinger.

Men historien får meg til å stille noen spørsmål. For gjennom det hele oppfatter jeg sjelden at Lillethun selv tar virkelig ansvar for sine valg og handlinger. Han framstår nærmest som et viljeløst redskap i andres hender. Jeg skulle gjerne lest mer om hvordan det kunne være mulig å overlate fire barn i hendene til en sekt hvor overgrep var omfattende?

Lillethun har en historie som ikke bare er verdt å lese – den er viktig

—  Per Eriksen

Allerede i 1984 skrev den eldste datteren til Moses David, Deborah Davis, boka The Children of God – The inside story. I denne boka hevder hun at ethvert medlem av sekten har et individuelt ansvar for det de ble med på. Hun hevder at «ingen involvert i COG, eller noen annen sekt, har vært et helt uskyldig offer». I hennes bok er hun bevisst dette ansvaret og den skylden hun selv har for det hun har vært en del av. For Lillethun er det mer en erkjennelse av at han ikke var seg selv. «Jeg levde i en annen verden, uten egen vilje, ryggrad eller overbevisning.»

Lillethuns bok ville vært sterkere om erkjennelsen av det personlige ansvaret hadde vært tydeligere til stede.

Giftig cocktail

Historien om livet som et hengivent medlem av The Children of God kan leses som en kuriøs beretning om fortidens galskap. Men kanskje er problemer knyttet til radikalisering, innen ulike religiøse og sekulære grupper, vel så aktuelt i dag. Sosiale medier har paradoksalt nok gjort det lettere å gå seg vill i ulike alternative virkeligheter.

Og skremmende nok minner noen av utsagnene fra denne boken meg om forkynnelse jeg hører innen noen kristne grupper i dag. Kravet om etterfølgelse, detaljert bibeltroskap, lydighet mot ledere, undertrykking av kritiske spørsmål og avstandstaken til verden kan ende opp som en giftig cocktail.