Bøker

En slugger av en forteller

Mikael Niemi skriver storslått og fengslende om arbeidernes seier og fortidens urett.

Traktorer sperrer gater, veier og innfartsårer til Europas hovedsteder. Bøndene vil sikre levebrødet sitt. Inntektene deres trues av EUs forsøk på å regulere landbrukets utslipp. Lavere lønnsomhet i landbruket har over tid gitt en følelse av maktesløshet som vi ser i for eksempel Thomas Korsgaards to første romaner, og i Serotonin av Michel Houellebecq.

I svenske Mikael Niemis nyss oversatte roman Stein i silke sitter bøndene fortsatt på privilegiene. De slåss mot en faktisk veiarbeiderstreik i 1931, som bidro til å endre vilkårene for arbeidere i Tornedalen. Som i Koke bjørn (2016) og Populærmusikk fra Vittula (2000), er handlingen lagt til Pajala kommune i Norrbotten, som i førstnevnte handler den om å fortelle om gammel urett som ikke er anerkjent.

Med streiken som motor i fiksjonsuniverset, skriver Niemi seg inn i arbeiderdiktningens kjerne. Streik, blokade, demonstrasjon og protest er kjente motiv i tradisjonell arbeiderlitteratur. Tittelen på det som er blitt kalt Norges første arbeiderroman er jo Streik (1891), og den handler om en virkelig sagbruksarbeiderstreik. Per Sivles roman innleder med diktet «Arbeideren», som erklærer kamp for føden.

Sanselige scener

Mat på bordet er også driveren for arbeiderens kamp i Niemis fengslende og bredt anlagte historiske roman. Motivasjonen for å streike er at karene selger arbeidskraften sin så billig at de nesten jobber gratis. I Sivles roman nedkjempes streiken blodig, og arbeiderne ender med mindre lønn enn de hadde. Men de ser at går an å organisere seg og yte motstand.

Med den innsikten kjemper arbeiderne seg frem til folkepensjon og anstendig lønn i Niemis roman.

---

niemi

Roman

Mikael Niemi

Stein i silke

Oversatt av Erik Krogstad

492 sider, Oktober 2024

---

I begynnelsen er stoffet litt trått, som om forfatteren har vært for opptatt av å få det dokumentariske på plass. Det letner når scener og dialoger gnistrer av en hakkeorden på sitt groveste, og av hvordan folk ter seg som følge av matmangel. På sanselig vis skildres forskjellene mellom de velfylte matbordene i godseierens bolig og grøtkokingen på husmannsplassen.

Brukseier og arbeider

Klassemotsetningene gestaltes som forskjellen mellom to brødre. Wilhelm arver foreldrene, og blir selveiende bonde. Eino går hjemmefra uten annet enn det han står og går i. Men det holder til å kapre jenta broren attrår. Sjalusien gjør Wilhelm ond. Som brukseier og arbeider står brødrene på hver sin side i klassekampen. Som tydelig bilde på at det private også er politisk, pakkes motsetningene inn i en gripende familie- og slektshistorie.

Som tydelig bilde på at det private også er politisk, pakkes motsetningene inn i en gripende familie- og slektshistorie

—  Astrid Fosvold

Stein i silke er en virkningsfull metafor for borgernes overgrep mot arbeiderne. Helt konkret jordeierens mot sin brors familie. Overgrepene skaper et ekko i romanen, som flyter som en bred elv oppbrutt av innsnevringer med ville stryk, der fantastiske innslag løfter fortellingen og kaster den fremover.

En slugger av en forteller

Som den sluggeren av en forteller Niemi er, tar han hånd om meg med velkjente fortellertekniske grep. Et funn av beinrester i 2017 leder til nedgravde familiehemmeligheter med opphav i grove overtramp som følge av streiken i 1931.

Uretten som er begått, lever videre i Siw – en etterkommer med slektens historie under huden, som en overnaturlig kraft. Stemmen nordfra gjør henne arbeidsudyktig. Det er et ironisk poeng som blir styrket av at teksten iblant er på sitt beste når Siws sannhetssøkende drømmesyner fører ordet i bratte stup.

Kraften fra nord er magien som forløser smertepunktene i fortellingen. De er knyttet til Siws formødre, som fikk kjenne uretten mot sine egne kropper. Ønsket om å kontrollere kvinners seksualitet ga øvrigheten fritt leide til å mishandle kvinner. Kroppene deres må ydmykes for at makthaverne skal føle at de har kontroll. Jeg må skyte inn at Niemi ikke alene om å ta opp dette. Like fullt avdekker romanen den sannheten som ikke kommer frem i kildene.

Seier og tap

Men selv om Siws syner utløser styrke, er ikke Siws familie historiens seierherrer. Snarere tenker jeg på dem som hverdagsavmektige og nedslitte. Sånn skaper Niemi et bindeledd til dagens arbeiderlitteratur. Siw kunne gjerne vært hovedperson i en roman om folk som strever med bolig, arbeid og tilhørighet.

Niemi skaper et bindeledd til dagens arbeiderlitteratur

—  Astrid Fosvold

Seirende er derimot en ung streikebryter som bestemmer seg for å gå sine egne veier. I en av romanens mange gripende scener, dras Einos familie fra hverandre av sterke politiske krefter. Den klassesvikende sønnen tar et oppgjør med faren som svikter familien. Sønnen står i sin egen rett mot farens organiserte kollektiv, og representerer en ny generasjons innfallsvinkel. Han peker også frem mot vår egen tids ytre høyrekrefter.

Språk er makt

I forbifarten nevnes språk som hinder for å ta ordet og årsak til laber skolegang. Når handlingen foregår, er svensk herrespråket i grensetraktene rundt Tornedalseleven. De som brukte tornedalsfinsk (meänkieli) ble straffet for å bruke språket. At de ikke kunne bruke morsmålet fritt, er et potensial som ikke utnyttes nok. Maktutøvelsen er språkundertrykking. Forsvenskingen har jo også satt dype spor ned gjennom generasjonene. Også de har en sannhetskommisjon.

Fortellerstilen er i seg selv lekende lett og språket er uhyre godt skrudd sammen, i oversetter Erik Krogstads varetekt. Det eneste jeg stusser over, er valget av ordet «torper» i det stedet for «husmann». Er torper mer moderne? Dessuten er det litt forstyrrende at det snakkes i mobiltelefon i 1975.

I romanen er bøndene herskere. Siden har bondeyrket mistet status i takt med at landbruk ikke er like lønnsomt som før. Om dagens streikende traktorførere har kraft til å påvirke ytre høyre og true europeisk miljøpolitikk, gjenstår å se. Vinner de frem, vil vi først om flere år fatte omfanget av en slik seier. Kanskje vil våre barn oppfatte det som et overgrep mot sin fremtid.

Niemis slukpotente roman, med sin treffende tittel, viser at omfanget av fortidens overgrep først blir synlig med tiden.

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker