En rekke framstående pastorer og andre kristne ledere i ulike land har de siste årene måttet gå fra sine stillinger på grunn av seksuelle overgrep eller seksuell krenkende atferd. Samtidig finnes det pastorer, prester og ledere som ikke kan tas for seksuelle synder eller andre åpenbare feilgrep, som økonomisk underslag. Likevel har de en lederstil som er destruktiv. De ødelegger folkene rundt seg eller under seg.
I USA har dette blitt stadig tydeligere de siste årene. Ikke minst etter avskjedigelsen i 2014 av Marc Driscoll fra Mars Hill Church. Driscoll var en konservativ, karismatisk menighetsgründer, som bygde opp et stort nettverk av menigheter. Samtidig gjorde han livet til mange mennesker vanskelig, ikke minst dem han oppfattet at utfordret hans maktposisjon.
Bøller forkledd som helter
Michael J. Kruger, kjent amerikansk professor med Det nye testamentet og tidlig kirkehistorie som spesialfelt, tok på seg oppgaven å studere fenomenet seriøst. Han har undersøkt en rekke menigheter over hele USA hvor det er rapportert om det han kaller åndelige overgrep (spiritual abuse). Det handler primært om pastorer som bruker Bibelen og sin egen posisjon til å bryte ned.
Resultatet er boka Bully Pulpit: Confronting the Problem of Spiritual Abuse in the Church. Boka ble nylig kåret av tidsskriftet Christianity Today til den beste boka i 2023 i kategorien kirke/lederskap.
Kruger sier at han har skrevet boka fordi han er glad i kirken. Hans mål er å hjelpe menigheter med å identifisere og stoppe åndelige overgrep.
---
Sakprosa
Michael J. Kruger
Bully Pulpit: Confronting the Problem of Spiritual Abuse in the Church
192 sider, Zondervan Reflective 2022
---
Uttrykket Bully Pulpit er kjent fra amerikansk historie. Det betyr egentlig en framskutt posisjon som gir muligheter til å fremme egne synspunkter. Kruger bruker det helt bokstavelig (bully kan oversettes med bølle) om bøllene som har inntatt talerstolene – og ved det maktposisjonene – i kirkene.
Forfatteren påpeker at bøllene ikke alltid ser ut som bøller, de framstår ofte som helter. De er handlingskraftige, de snakker «rett fra levra», de kan være sjarmerende og de skaffer seg ofte en gruppe av lojale tilhengere.
Samtidig har de en annen side som rammer alle som stiller spørsmål ved deres posisjon. Kruger sammenlikner dem med romankarakterene Dr. Jekyll og Mister Hyde, som egentlig er dag- og nattsiden av samme person.
Kirkelig kultur
Selv om 20 prosent av boka til Kruger består av fotnoter, han blir neppe tatt i sitatfusk, er det først og fremst en praktisk rettet bok. Han definerer hva han mener med en åndelig overgriper, et begrep som kanskje får en litt annen språklig valør i norsk oversettelse. Han viser hvordan både Det gamle testamente og det nye tar opp problemstillinger omkring åndelige overgrep og destruktivt lederskap.
Likevel vil mange moderne menigheter, ikke minst i USA, lete etter ledere med helt andre kvaliteter enn det som vektlegges i bibeltekstene. Ofte vil en ulv virke mer attraktiv på talerstolen enn en vennlig og ydmyk hyrde. Når vekst og framgang trumfer andre verdier, blir veien lagt åpen for maktmennesker med store ambisjoner.
Når vekst og framgang trumfer andre verdier, blir veien lagt åpen for maktmennesker med store ambisjoner
— Per Eriksen
Hvorfor stoppes ikke slike ledere? Kruger peker på at problemet sjelden bare handler om pastoren, men også om en kirkelig kultur som gjør denne oppførselen mulig. Ofte stiller menighetens ledelse seg på pastorens side når historier om bøllete oppførsel og overgrep kommer fram. Ofrene isoleres og trues til taushet. Sakene behandles i lukkede fora, der pastoren har sine støttespillere.
Overgrepene tolkes som personalkonflikter når det skjer innad i en stab. Sakene dysses ned fordi man er mer redd for menighetens omdømme enn for ofrenes skjebne. Og bøllen får fortsette sin atferd.
Bøller finnes overalt
Det kan være lett å tenke at dette er et amerikansk problem, og kulturen boka beskriver kan helt klart kalles amerikansk. Men det er ikke vanskelig å få øye på tilsvarende tilfeller også i norsk og skandinavisk sammenheng. Problemstillingene knyttet til Levende Ord i Bergen er ikke så ulike Mars Hill, selv om dimensjonene er mindre.
Levende Ord, grunnlagt og ledet av Enevald Flåten, var på et tidspunkt Norges største frimenighet. Historien er grundig dokumentert i podkasten Levende Ords vekst og fall, produsert av avisa Dagen.
I Norge er det mange menigheter som har samme struktur og ambisjonsnivå som de menighetene Kruger tar for seg i USA. Ledere som opptrer «bøllete» på talerstolene kan utvilsomt også identifiseres her. Skadde etterlatt i veikanten etter bulldoser-predikanter, er det nok av. Deler av det frikirkelige Norge bør være særdeles opptatt av problemstillingen.
Hva så med de kirkene som er organisert på måter som skal hindre hensynsløse pastorer eller prester fra å få ødelegge andre? Virker det?
Kruger skriver at han har vært i kontakt med alle former for menighetsorganisering hvor destruktivt lederskap og åndelige krenkelser har forekommet. Gode strukturer er kjempeviktige, og Kruger bruker et kapittel på å skrive om hvordan man kan begrense mulighetene for overgrep. Han påpeker blant annet at teamarbeid må settes høyere enn hierarki, og åpen ansvarlighet over hemmelighold. Varslere og ofre må beskyttes når de fremmer sine historier.
Likevel kan det skje overalt. Bøllene eksisterer ikke bare i en viss type miljøer, men kanskje også i en stab nær deg.
