Anmeldelser

Nytt Jerusalem-album krever å bli spilt høyt

MUSIKK: Jerusalem er ute med nytt album 45 år etter at de satte standarden for kristen rock. Musikken er tyngre og mer rocka enn noen gang.

Ulf «Uffe» Christiansson (snart 74 år) har ikke latt seg stoppe av hverken kreftsykdom eller brann i platestudio. 45 år etter at Jerusalem satte standarden for kristen rock i Skandinavia, og 13 år etter deres forrige studioutgivelse, er de klare med et nytt svenskspråklig album som gnistrer av spille- og forkynnerglede.

Stygn nærmest krever å bli spilt høyt!

Sweden Rock Magazine har kåret Ulf Christiansson til Sveriges beste rockestemme. I den kristne «menigheten» har han mest av alt vært en rockens Johannes døperen som har ropt ut sin fortvilelse over denne verdens nød og åndelige forfall, men likevel først og fremst forkynt et budskap om tilgivelse, frelse og håp.

I den kristne «menigheten» har han mest av alt vært en rockens Johannes døperen

Klampen i bånn

Nykommeren Stygn (sting) gis ut 15. desember, men Vårt Land har forhåndslyttet på albumet bandets fanskare har ventet så lenge på. Ryktene har gått, og tiden har gått. Ville albumet i det hele tatt komme ut? Jo, da. skjer det!

Jerusalem trykker klampen i bånn allerede på åpningslåten «Gud finns visst». Har vi blitt til av ingenting? spør Ulf. I så fall: Vel, se deg omkring. Hva gjør du om Gud finns? Er det naivt å tro? Langt ifra! Refrenget løftes mot himmelen av hylende gitarer og buldrende trommer.

Jerusalem anno 2023 består av Ulf Christiansson og sønnen Philip Christiansson (gitar og sang), Anders Mossberg (bass), Michael Ulsvgård (trommer) og CJ Grimmark (keyboards). Tidligere medlemmer Peter Carlsohn (bass), Reidar I. Paulsen og Danne Tibell (keyboards) bidrar også. Ingen har glemt gamle kunster.

---

Jerusalem

  • Stygn
  • Utgiver: Jono Music
  • Gnistrer av spille- og forkynnerglede.

---

En iver som har tålt tidens tann

Låt nummer to, «Jeremia», roer det hele ned med sakrale orgeltoner – før Uffe, med en stemme og en iver som tydeligvis har tålt tidens tann, slynger ut budskapet om en vei som er bred og en vei som er smal. Og ja, det koster å velge sistnevnte! Men husk at Jesus går med deg, synger han.

Tittelkuttet Stygn går tematisk Bob Dylans Slow Train Coming i næringen: Best å ha løst billett til det siste himmeltoget! Rytmeseksjonen går som et stempel.

«Hur kunde vi» er i hovedsak en nydelig tungrockballade, faktisk en kjærkommen lovsangvariant, hvor Uffes sønn, Philip Christiansson, synger til forveksling lik sin far.

Uffes bekjennelse

«Kärlek och sanning (Missa inte festen)» har et voluminøst lydbilde, men et tilsvarende enkelt budskap om at Jesu kjærlighet omslutter oss, ikke minst når vi lider.

«Törnrosa» er en bekjennelsessang fra Uffe, som i yngre år her innrømmer at han var så ute å kjøre at han knapt nok visste hvem han var – før han ble reddet av Jesus. Igjen er det snakk om å ta et valg, eller svare på et tilbud; slik Uffe allerede i 1980 uttrykte det i balladen «Jag vill ge dej en blomma»: Blomsten som var blodrød; «för den växte vid hans kors».

Jerusalem

Far og sønn i samme band

«Det er vår tid nu» er en gripende bekjennelsesballade fra far og sønn Ulf og Philip Christiansson. Ikke bare til Jesus, denne gangen. Men til hverandre: Det handler om en pappa som lenge var mer opptatt av å frelse verden med kristen rock, enn å gi sønnen den klemmen han her sier han så sårt trengte. Hvor mange av Herrens tjenende fedre har tatt den selvkritikken?

Men som tittelen sier: Det er deres tur nå! Ulf og Philip synger at de lever i tilgivelse til hverandre og til Jesus.

Balladen «Här star jag» er et tilbakeblikk fra en mann (Uffe) som har opplevd Gud, men gjerne skulle ha sett mer av ham. En bekjennelse av å fremdeles være underveis, virker det som. På en veg hvor «ett steg är allt jag skall ta».

Tyngre og mer rocka

Helt fra debutalbumet Volym 1 (1978) har Jerusalems musikk vært rock, i ulike fasonger. Litt rart å tenke på, at musikken som på den første LP-en deres vakte både begeistring (hos særlig yngre kristne) og vrede (hos flere eldre), i dag er tyngre og mer rocka på nykommeren Stygn.

Der Volym 1 var mer poprock, henter de her fram arven fra den den riffbaserte og tunge verdslige rocken fra 1970-tallet (Deep Purple, Led Zeppelin og AC/DC), som Jerusalem tok i bruk for fullt på Volym 2 (1980) og Krigsman (1981). Via enkelte sjangermessige omveier, er de nå tilbake på det sporet.

Via enkelte sjangermessige omveier, er de nå tilbake på det sporet

Basic bibel- og rockeformidling

Der de verdslige tungrockbandene fra den tiden ofte brukte gammeltestamentlige og djevelfokuserte tekster og bilder for å få et fryktinngytende image, har Jerusalems tekstforfatter Ulf Christiansson ofte benyttet seg av tilsvarende gammeltestamentlige bibelreferanser i lyset av Det nye Testamentes budskap om frelse og forsoning.

Han fortsetter med det på Stygn, som noen sikkert vil kalle gammeldags musikk og gammeldags forkynnelse. Jeg vil heller si basic bibel- og rockeformidling, fjernt fra nymotens toner og teologi.

---

Jerusalem

  • Det svenske kristne rockebandet Jerusalem ble startet i 1975, og ble pionerer innenfor det som er blitt betegnet som «kristen rock».
  • Debutalbumet Volym 1 fra 1978 ble en inspirasjon for en rekke svenske og norske kristne band. Men det fikk også kritikk fra kristne som mente slik musikk ikke hørte hjemme i kirken og i kristne miljøer.
  • Særlig låtene «Noa», «Jag vill ge dig en blomma», «Ständig förendring», «Pass på», og «Krigsman» ble store svenskspråklige hits. Etter hvert fikk bandet også suksess ellers i Europa og i USA.
  • Det nye albumet Stygn er deres 10. studioalbum. Bandets leder har alltid vært Ulf Christiansson, som har sunget, spilt gitar og skrevet de fleste av bandets låter.

---

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser