Anmeldelser

Viktig film om kampen for arbeideres rettigheter

Filmen «Sulis 1907» viser hvorfor Arbeiderpartiet ble Norges største parti i forrige århundre. Regissør Nils Gaup minner oss på hvor hardt gruvearbeidere måtte kjempe for lønn og trygge arbeidsforhold.

Etter at Høyre for første gang på 99 år ble landets største parti i høstens valg, er spørsmålet om et flertall av nordmenn ikke lenger setter fagbevegelsen og arbeiderbevegelsens verdier fremst.

Svaret er selvfølgelig sammensatt. Mange industribedrifter, blant dem Sulitjelma gruver, er for lengst lagt ned. Globaliseringen har flyttet mye vareproduksjon til lavkostland i Asia. Den norske industriarbeideren – gjerne ansatt på en oljeplattform – har gjennom årelang fagforeningskamp oppnådd en god inntekt og anstendige arbeidsforhold. Men hovedverneombud og tillitsvalgte må fortsatt varsle om at kostnadskutt kan sette sikkerheten i fare.

Påminnelse om fattigdom

Enormt mye har altså endret seg på 120 år. En januardag i 1907 sto tretten hundre gruvearbeidere på Langvatnisen i Nordland og organiserte seg i Norsk Arbeidsmandsforbund. Der kunne de stå i fred – vannet var det eneste Sulitjelma Aktiebolag ikke eide innenfor et fire hundre kvadratkilometers fjellområde. Følgelig kunne ikke direktøren i bolaget bruke sitt eget politi til å arrestere opprørske ansatte.

Som kontrast til vår egen tid blir Sulis 1907 meget interessant og viktig – særlig hvis vi har glemt hvor fattige nordmenn flest var. Filmens rulletekst har tonefølge av korsangen «Vi bygger landet». Den minner om hvordan norske kvinner og menn har slitt for å tjene til livets opphold.

Sulitjelma gruver

Øst for Fauske fant man sent på 1800-tallet store forekomster av verdifull kobber- og svovelkis i berget rundt Langvatnet. En svensk konsul anla Sulitjelma Aktiebolag.

Tretten år senere, i 1901, hadde bolaget over tusen ansatte. Da fantes det tre brakker, bakeri, kontorbygning og butikk. Bygging av dampkjøkken og direktørbolig var påbegynt. Fattige bønder og fiskere kom i tusentall for å arbeide i gruvene. I 1910 bodde nesten tre tusen mennesker, inkludert hundrevis av barn, i området. Sulitjelma gruver var blitt landets største bergverk og nest største industribedrift.

Jeg savner mylderet av mennesker i Gaups film, men slikt klarer bare påkostede hollywood-produksjoner å skape. Viktigere er at Gaup (Kautokeino-opprøret) og manusforfatter Christopher Grøndahl (Kampen om Narvik) har komprimert miljøet uten å tape klasseskillene av syne: Nederst sto gruvesluskene som hogg ut malm i ti-tolv timer om dagen. De bodde i lusebefengte brakker der kokka laget mat og vasket klær.

Midt på rangstigen hersket funksjonærene, bosatt i romslige hus med hager (noe filmen ikke får med). Det vi får se, er hvordan gjerrigknarker i mellomsjiktet knep inn på lønna til arbeiderne.

FEIRING: Direktør Olof Wenström i Sulitjelma Aktiebolag feirer produksjonsøkning i bedriften.

Maktkamp

Øverst rådet direktøren. Maktkampen mellom ham og en gruppe gruvearbeidere levendegjøres sterkt i filmen. Filmskaperne har valgt ut en av de verste, Olof Wenström (utmerket spilt av Simon J. Berger), en svenske som hadde vært i Amerika og lært å bruke pistol. Som direktør i Sulitjelma avviste han arbeidernes krav om bedre forhold.

Sulis 1907 får godt fram hvordan denne kynikeren lokker unge gruveslusker til å bli spioner. De må melde fra om opprørsk aktivitet, som planlegging av streikemøter. Det hadde dukket opp aktører som formidlet sosialistiske ideer, noe Wenström ikke tolererte. En som ble jaget fra Sulitjelma, var tjueén år gamle Helene Ugland (energisk spilt av Alexandra Gjerpen). Hun innprentet i arbeiderne det urettferdige i at selskapet eide dem med hud og hår.

Wenström lot kjapp inntjening trumfe arbeidernes sikkerhet. Han beordrer sprenging av bergfester – malmrike søyler i gruvegangene – noe norsk lov forbød da det porøse fjellet kunne rase sammen. Gaups opptak i gruveganger i Røros gir et svært autentisk inntrykk.

VANSKELIGE DILEMMAER: Attenåringen Konrad havner i vanskelige dilemmaer når han blir gruveslusk i Sulitjelma.

Etiske valg

I manuset til Kampen om Narvik viste Grøndahl en fin evne til å iscenesette menneskers dilemmaer i møte med tyske okkupanter. Det samme lykkes han med i Sulis 1907. Nå handler det om gruvearbeidere som må velge mellom å tjene penger på usolidarisk vis eller støtte fellesskapet og kampen for bedre rettigheter.

Som en rød tråd tematiserer filmen at mennesker ikke er slaver, illustrert gjennom hovedpersonen Konrad (sterkt spilt av Otto Fahlgren). Ti år gammel blir han solgt av sin fattige svenske mor til en storbonde utenfor Fauske. Seks år senere havner gutten i Sulitjelma og må slite i den tøffeste av gruvene. Til slutt gjør arbeiderne opprør mot direktør Wenströms idé om at hver arbeider må henge et blymerke om halsen – det opplever de som et slavemerke.

Den vaklende slutten er jeg i tvil om

—  Kristin Aalen

Gaup kaller filmen for en spaghetti-western. Det finnes absolutt elementer av den filmsjangeren: En entydig skurk, klare helter og noen som står i valget mellom godt og ondt. Den vaklende slutten er jeg i tvil om – etter min smak burde Gaup endt filmen før, se selv. Men viktigst er at han viser hva gruvesluskene i Sulitjelma oppnådde som inspirerte andre arbeidere i Norge til å stå på krava.

---

Film

Sulis 1907

Action / Drama

Regi: Nils Gaup

Med: Otto Fahlgren, Simon J. Berger, Pernille Sandøy, Alexandra Gjerpen, Rune Temte, Stig Henrik Hoff, Heidi Ruud-Ellingsen med flere

Norge 2023

1 time 46 minutter

Aldersgrense: 12 år

---

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Anmeldelser