Torsken kommer nå!

«Torsken kommer nå, uten den kan verden ei bestå», sang komikergutta i KLM en gang i tiden. Men er du i Lofoten, er det ikke lett å få fersk torsk fra butikk. Det var i alle fall min opplevelse på ferie der oppe i fjor.

Men på tampen av oppholdet mitt åpnet Henningsværs første fiskeutsalg. Og jeg opplevde en utrolig virkelyst og fremtidsoptimisme blant folk. Var det som krevdes at vi som nasjon sa nei til oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja?

Svarer er ja – i alle fall ifølge en ny bok, som dokumenterer en av Norges mest vellykkede politiske kampanjer.

Rikt havområde

Har du hørt om overfisket som fant sted på Canadas østkyst på 1990-tallet? Et totalhavari. Her hjemme har vi klart å forvalte egen torskestamme i Lofoten, Vesterålen og Senja. Der finner vi verdens største sesongfiskeri, som har gitt grunnlag for bosetting og «lys i husan».

«Nordlandskatedraler» – fiskehjellene – glitrer med sitt tørkede sølv, samtidig som Golfstrømmen sørger for et levelig klima på land. Sjøtemperaturen, som er frisk, og de geologiske forholdene, skaper et av de rikeste havområdene i verden. «Serengeti under vann» er dekkende.

---

Sakprosa

Andreas Liebe Delseth

Leve havet. Olja, fisken og framtida i Lofoten, Vesterålen og Senja

227 sider, J.M. Stenersens forlag, 2023

---

Med tidlige tiders handel med tørrfisken derfra, ble grunnlaget for et rikt Middelalder-Norge lagt. Som forfatteren skriver: «Uten tørrfisken ingen Nidarosdom, intet Bergen slik vi kjenner det i dag. Ei heller noen landslov eller vikinger i vesterled.»

Dette vet vi fra før, men forfatter Andreas Liebe Delseth gir oss en alternativ og innsiktsfull norgeshistorie gjennom fortellingen om Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Den ble startet i 2009, og legges ned nå, i august 2023. Derfor denne boka.

Liebe Delseth er selv fra nord og har i mange år deltatt i aksjonen. Boka baserer seg på intervjuer, dokumentgjennomgang og egenerfaring, og vi får innsikt i stort og smått gjennom 12 kapitler og cirka 200 sider.

[ «Lukter råtten fisk av hver side i denne boka» ]

Tidsreise gjennom fisk og olje

Det er fiskeriene som bygde landsdelen. Men det nye Norge som vokste fram ved inngangen til 1970-tallet, var også en vellykket oljeproduserende nasjon. Det ble tidlig en stilltiende «avtale» i bransjen om at Nord-Norge måtte bli med på dette eventyret. Der var det mye hav å ta av, og brønnene i sør ville etter hvert gå tomme.

Forfatteren tar oss med på denne tidsreisen. Gjennomgangsfiguren er fiskeren Yngve Larsen. Det er et godt grep. Vi følger Yngves liv og utvikling, fra ungguttens første møte med sjøen, litt utdanning og med et ganske labert samfunnsengasjement. Men, i og med oljeplaner, seismikk, prøveboring og utsiktene til storstilt utvinning midt i matfatet, utvikler Yngve seg til aktiv tillitsvalgt i motstandskampen mot olja.

Flere frampek gir boka et eget driv. Vi får også med oss den dragkampen som har foregått mellom kystflåten og havfiskeflåten. Dette førte til at kystfiskerne brøt med Norges Fiskarlag og laget sin egen organisasjon, Norges Kystfiskarlag. Kampen mellom de pengesterke rederne og de tradisjonelle fiskerne fortsetter også i dag. Med kvotespekulasjoner. Det gjør bildet enda mer komplisert.

[ Disse forfatterne takket nei til opprop mot oljeleting ]

Folks hverdagsliv

Med en ung og dynamisk statsminister Jens Stoltenberg ved roret, blir en fortelling solgt inn om at norsk olje er bra for klimaet, fordi den forurenser mindre enn andres. I tillegg blir det viktig å utvinne så mye som mulig, så raskt som mulig.

Statoil går på børs, og som forfatteren skriver: «Som største eier får staten dermed interesse av å tildele flest mulig lisenser, siden det vil øke verdien på selskapet.» Og det garanteres for at det ikke vil gå utover de rike fiskeriene der oppe.

Vi blir med på de vanskelige hverdagsvalgene vanlige folk gjør i denne kampen

—  Andrew P. Kroglund

Det er ikke lett for folket i nord å vite hva som er best. De vet at fisken skyr oljeplattformer og er følsomme for seismisk bråk. Flotte utsikter for en lokal leverandørindustri og tusenvis av nye arbeidsplasser selges inn av en det olje-industrielle komplekset.

Vi blir med på de vanskelige hverdagsvalgene vanlige folk gjør i denne kampen. «Olja kjæm nu uansett» synes en periode å bli omkvedet i gatene rundt forbi. En del av fiskerne som før har vært uttalte motstandere av seismikk og oljeboring, blir med som fiskerikyndige ombord på seismikkbåtene.

Som en krim

Det store vendepunktet kommer når Folkeaksjonen søker allianser og samarbeid med reiselivsaktører og foredlingsbedrifter. De planlegger næringskonferanser og informasjonsmøter med forskere. De deltar nå i den definisjonskampen som foregår; det er en ren kunnskapskrig. Den foregår i pressen, på universiteter, i næringslivet og på gateplan.

[ – Helliggjøring av naturen løser ikke klimakrisen ]

Liebe Delseth tar oss med på møte etter møte, vi går inn i hodet på personene som deltar. Det er til tider svært detaljert, og dette er nok mest interessant for de engasjerte, men likevel flyr sidene av gårde. Dette er spennende! Det er det lille i det store, og det store i det lille.

Det hele topper seg i april 2019, med Arbeiderpartiets landsmøte. Det beskrives som «slaget om Aps sjel». Det er som en påskekrim, jeg vet resultatet, men har aldri fått med meg alle aktørene og dramatikken rundt det hele, både for Ap; Nord-Norge og oss alle.

Det hele ender med at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal konsekvensutredes, som det heter. Det betyr egentlig fredning. Folkeaksjonen erklærte full seier. Og det er for øvrig en seier som ble feiret med en siste folkefest for et evig oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, i Kabelvåg 5. august i år.

Lokalt forankret kampsak

Denne kampsaken var geografisk og temamessig avgrenset, samt lokalt forankret. Liebe Delseth mener det er hovedgrunnen til at folkeaksjonen lyktes. Samtidig var det et positivt politisk prosjekt: i stedet for å være mot oljeboring var det for en oljefri region. Det hele ble organisert som en strategisk bred allianse. Det var kreative innslag, mye humor, folkefester og ingen «partisjåvinisme». Klimadimensjonen var nedtonet.

Liebe Delseth mener at folkeaksjonen er grunnen til at norsk oljepolitikk i dag har blitt såpass gjenstand for debatt som den er. Videre har den manglende utbygginga i Lofoten, Vesterålen og Senja påvirket kalkylene og planene for Barentshavet, ved å gjøre disse mindre lønnsomme.

En beregning sier at cirka 1,3 milliarder fat olje og gass nå blir liggende under bakken. Det er en viktig seier. I tillegg, og enda viktigere, skriver forfatteren: «At verdens siste store torskestamme og et av jordas mest produktive havområder, av betydning for 70 prosent av verdiskapninga i norske fiskerier, for alltid er beskyttet mot oljeboring, er en annen.»

Takket være folkeaksjonen, og aksjonister som Liebe Delseth, vil torsken komme både nå, og i morgen, og i overmorgen også

—  Andrew P. Kroglund

Men det kan komme nye kamper. Det er planer om å bygge en gassrørledning som skal forsyne Europa med gass fra Barentshavet. En slik rørledning vil ligge rett på skreiens vandringsrute.

Torsken kommer!

Det er mye snakk om en «kunnskapsbasert tilnærming» for tiden, om det gjelder vindmøller på Fosen, oljeutbygging i Barentshavet eller motorveier gjennom naturreservat. Liebe Delseth er klar i sin konklusjon: «Det eneste som til syvende og sist ser ut til å kunne vinne fram i møte med slik strategisk nytale, er folkelig mobilisering.»

Takket være folkeaksjonen, og aksjonister som Liebe Delseth, vil torsken komme både nå, og i morgen, og i overmorgen også. Til en butikk nær deg!