Sjelfullt og skikkelig gøy

– Det ligner på huset til Batman, sier tiåringen idet vi nærmer oss Munchmuseet.

Det tårnende, blygrå bygget med den mye omtalte knekken på toppen, skaper en aldri så liten usikkerhet hos syvåringen. Kan det komme til å velte?

Vel inne, setter gleden over museets mange og lange rulletrapper et entusiastisk startskudd for Julian og Milja, som er mine medbrakte kunstanmeldere. Munchmuseet er morsomt allerede før vi har sett noe av Munch!

Død og alvor

I fjerde etasje byr samlingsutstillingen «Uendelig» på flere bilder barna drar kjensel på. At Skrik også finnes som emoji, har appell. Det samme har Vampyr, der barna med ett blir usikre på hva som egentlig skjer.

– Klemmer de eller biter hun?

Motivets noe skumle tvetydighet fascinerer. Museet har ingen egen audioguide for barn, men det er noe med Munchs sjelfulle og ekspressive malerier som likevel klarer å holde på oppmerksomheten til små besøkende.

Utstillingen er tema-inndelt og i konkurranse med angst, kjærlighet og ensomhet, ser døden ut til å vinne ungenes oppmerksomhet. At Munch mistet søsteren sin og så mange andre i familien, gjør inntrykk. Døden i venteværelse og Det syke barn er blant de mange maleriene av døende og sørgende som alvorstungt iakttas med store øyne.

– Hvorfor er han grønn i ansiktet? undrer syvåringen.

– Munch prøvde ikke å male fint, han malte følelser, forklarer storebror.

[ Barn på Henie Onstad Kunstsenter: På grensen til magisk  ]

Oppdagerglede

Tre rulletrapp-turer videre kommer vi til utstillingen «Skygger». Her er Munchs kunstnerhjem gjenskapt i en multimedial installasjon myntet på de minste, så vel som lekne voksne. Fysiske gjenstander fra Munchs hjem på Ekely er plassert bak glassmontere langs veggene. Mer enn å bite seg merke i dette, beveger barna seg til den mystiske midten av rommet.

Oppdagerglede og fantasi får full fart

—  Kjersti Juul

Utstillingen er delvis mørklagt og det tar litt tid å tørre, men ganske snart er den interaktive utforskningen i gang. Å trykke på knapper som starter skyggespill, legge seg ned på senger som snorker, røre på skjermer som blir til vann og sveive på spaker som setter i gang musikk, er spennende!

– Hva er det?

Anmelderne har fått øye på musespor, kun synlig for de mest observante og nysgjerrige blant oss. Sporene leder til kikkhull, der man kan studere scener inspirert av Munchs liv – små titteskap i museversjon. Utstillingens pedagogiske tilløp og påfyll av biografiske fakta, er ikke noe anmelderne hefter seg videre ved. Dette er først og fremst et rom fylt til randen av rariteter, der oppdagerglede og fantasi får full fart.

[ Barn på Nasjonalmuseet: En overveldende verden ]

Kaotisk høydepunkt

Vi har hørt rykter om «Kaoskammeret», som befinner seg i tiende etasje og legger det videre museumsbesøket dit. Med et rom fylt av digre puter, pledd, kostymer og møbler som lett kan ta form som kulisser, når begeistringen uante høyder hos kunstanmelderne.

– Har Munch lagd dette?! Det er det aller, aller morsomste, jubler de og kaster seg ut i Kaoskammerets myke omgivelser, vel uvitende om at det er kunstner og kostymedesigner Fredrik Floen som står bak.

Kaoskammeret seiler opp til å bli museets soleklare høydepunkt.

—  Kjersti Juul

Å skape et sted hvor museumsregler ikke gjelder, en slags fantasimaskin for barn, har vært tanken bak Kaoskammeret. Den svevende musikken og stadig skiftende lyssettingen i rommet, setter en magisk stemning og innfrir til å lage sine egne verdener, leker og fortellinger. Dette seiler opp til å bli museets soleklare høydepunkt.

Etasjehøyden gjør dessuten at man får med seg byggets beste utsikt, rett utenfor utstillingsrommet. Et spektakulært, svimlende skue med garantert sug-i-magen følelse.

Kunst vs. vann

Det er ikke lov å ha med seg drikke inn i museet, noe som etter hvert begynner å tære på kunstanmelderne. Et frottagebord med figurer hentet fra tresnittene i utstillingen «Inntil», lar publikum leke seg med trykketeknikken. Men på dette tidspunktet er behovet for væske i ferd med å utkonkurrere museets mange deltagende kunstopplevelser.

[ Barn på Astrup Fearnley: Inn i det ukjente ]

Vi avslutter besøket i den ekstra luftige sjette etasjen, der Munchs monumentale aula-dekorasjoner er plassert. Solen ser ut til å ha en livgivende effekt på de slitne museumsgjestene. For en stakket stund er behovet for vann og hvile glemt. Munchs eksplosjoner av lys og farger, har feiet barnas primærbehov av banen – noe bare en virkelig stor kunstner kan klare.

---

Kunst for barn

• Hva kan norske kunstmuseer tilby barnefamilier?
• I en ny serie undersøker Vårt Land-kritiker Kjersti Juul hva slags tilbud som finnes for barn.
• Med seg har hun de to barna sine, Julian (10) og Milja (7).
• I dag: Munchmuseet
• Forrige uke: Astrup Fearnley Museet

---