Anne Kristin Aasmundtveit inviterer oss med på vandring. Den tar form av et år med salmer, små hverdagsbønner og korte tekster med refleksjoner for søndagens bibeltekst – samt til årets helligdager.
Forfatteren forteller at andaktsboka er for «deg som ønsker en enkel rytme i hverdagstroen, en rytme med noen ‘stille rom’». Den er for alle som vil gjenerobre litt av det hellige i en hverdag som ikke alltid virker så hellig.
Det er et forbilledlig mål, som alle mennesker ville vært tjent med.
---
Andaktsbøker i Vårt Land
- Vårt Land anmelder åtte norske andaktsbøker denne uken.
- Anmelderne er Sofie Braut, Lars Petter Sveen, Åste Dokka og Daniel Joachim Kleiven
- Først ut er Alle år har du sett meg. Bibel, bønner og salmer gjennom kirkeåret av Anne Kristin Aasmundtveit (Verbum)
- Anmeldelsene samles i et større rigg i papiravisen fredag 28. april
---
Nyskrevne salmer
Særlig imponerende er det at Aasmundtveit har skrevet nye salmer til å akkompagnere alle tekstene. Salmene peker tilbake på dagens evangelietekst. Boktittelen reflekterer en av dem. Salmen «Alle år har du sett meg» er en fersk komposisjon som setter en av Augustins bønner i bevegelse.
Her møtes gammelt og nytt. Det er en av styrkene ved boka. Forfatteren slipper til et bredt spekter av stemmer, noe som gjør at vi blir plassert i kontinuitet med et par årtusener av vår egen historie, fra kirkefedre, via klosterbevegelse og helt frem til vår egen tid.
Salmene tonesettes med folketoner fra hele verden. Slik blir denne vandringen vi er invitert til, ikke bare en reise gjennom bibeltekster, men en utforskning av tradisjoner fra hele kloden. Den globale opplevelsen støttes opp av at Aasmundtveit villig deler erfaring fra sine mange pilegrimsferder rundt i verden.
For deg som ønsker å finne frem et instrument, utgjør besifrede noter en god porsjon av boka. For et mer musikalsk øre enn mitt, er det uten tvil mange flere lag å utforske her, med rutiner for både bønn og lovsang.
Brasilianske sambarytmer hentes frem for å gjenskape feststemningen i folkemengden på palmesøndag. En irsk pubsang får illustrere sorgen delt mellom mennesker på allehelgensdag, mens vi minnes våre døde. Keltiske bønner bringer troen tilbake til det nære og hverdagslige.
Det norske er heldigvis ikke glemt, og steder som Rennebu, Setesdal og Sykkylven dukker også opp som opphavssteder i vår musikalske ekskursjon.
---
Andaktsbok
Anne Kristin Aasmundtveit
Alle år har du sett meg. Bibel, bønner og salmer gjennom kirkeåret
350 sider, Verbum 2017
---
Forutsetter kjennskap
Boka passer nok absolutt best for kirkevante. Man møter stadig uttrykk og referanser som forutsetter grunnleggende kjennskap til kristenhetens vokabular. Går du i en menighet som følger kirkeårets rytmer og tekster, vil lesningene og gudstjenestebesøkene kunne forsterke hverandre. Og er du prest, finner du kanskje tips for søndagen?
Andaktsboka er nemlig fylt av små og interessante informasjonsdrypp som krydrer bibeltekstene, og hjelper oss til å forstå tilblivelsen og omgivelsene. Visste du for eksempel at søvnen ble kalt den «lille død» på Petter Dass’ tid? Det kaster nytt lys over regnskapet man gjør i aftenbønnen.
Eller, om vi virkelig klarer å forestille oss å leve i et knusktørt land, uten vann i springen: Hvordan forandrer det lesningen av bibeltekster om vannets symbolske, livgivende kraft?
Og hva med at mange salmer ble til ved at man satte nye tekster til datidens populærmusikk? Alle vi som har vært med å skrive halvkleine leirlåter til melodier fra Bruno Mars eller Katy Perrys, står altså i en god, lang tradisjon.
[ Fra «flaut» til «forrykende» – dette er dommen over 12 barnebibler ]
Aktiverer sansene
Tekstene Aasmundtveit vil dele med oss, navigeres med poetisk snert, men konkret nok til at vi forstår hvor hun vil.
De peker frimodig på åndelighet, men har bakkekontakt, og lar oss komme i berøring med større deler av den historiske kristenheten. De er ikke av typen som river deg ut av bibelteksten, men viser heller frem ulike farger og fasetter ved innholdet, slikt som kan aktivere sansene og styrke helheten.
Tekstene lar oss komme i berøring med større deler av den historiske kristenheten
— Daniel Joachim Kleiven
Oppsummert er Anne Kristin Aasmundtveits seks år gamle kreasjon, vakkert illustrert av Sigrunn Slaathaug, et kjærkomment tilskudd i hverdagen. Den er fin å ty til for å skape noen enkle, gode rytmer for en selv eller for hele familien. Tekstene er overkommelige. Sesjonene lar seg forene med en aktiv, tidsknapp hverdag.
Enkelhetens bakside
Men der enkelheten vil møtes med takknemlighet hos mange, som eksamenspressede studenter eller stressede småbarnsforeldre, kan den frustrere andre. Ukestekstene og salmene i seg selv er fulle av rikdom. De oppleves aldri platte, og vi kan fint tilgi noen få nødrim for å få så mange ulike melodier til å gå opp. Men for de fleste dagene får vi bare et enkelt bibelvers, etterfulgt av en veldig kort bønn, som regel en setning eller to.
Det er forståelig at forfatteren har valgt å utforme boka slik. Teologen N. T. Wright advarte på sin side mot å lese enkeltvers løsrevet fra sammenhengen. Bibelen krever tid. Den krever at vi trener oppmerksomheten med i hvert fall et par kapitler av gangen, og ser den større fortellingen.
En slik øvelse har nok vi moderne mennesker veldig godt av. Ønsker du at tiden, stillheten og bibelhistoriene skal rekke å rotfeste seg i nervesystemet, vil du nok vurdere å supplere denne andaktsboka med noe enda mer fyldig.
Men Aasmundtveits bok burde være med på vandringen.
