Det er kraft i de åpne hender

Det første jeg legger merke til hos Herbert Blomstedt, er hendene. Hendene er skråstilte, så håndflatene ligger åpne mot hverandre og mot orkesteret.

Tommelen ligger tilbaketrukket langs pekefingeren, som for å ikke være i veien for håndflaten. Håndryggens linje tegnes slakt videre over det duvende håndleddet, lik bevegelsen i buehånden til en fiolinist eller i en fugls vingeslag.

Det er bevegende å oppleve dirigentlegenden Blomstedt i Oslo Konserthus denne kvelden.

Dirigentlegende med tydelig etos

Svenske Herbert Blomstedt har i løpet av sine 95 år vært sjefdirigent for ledende symfoniorkestre i Skandinavia, Tyskland og USA, i tillegg til engasjement som gjestedirigent verden over. Han har bakgrunn som fiolinist og forsker, med en spesiell interesse for tidligmusikk.

Blomstedt var fast dirigent for Oslo-Filharmonien 1962-1968, og har siden den gang jevnlig vært gjestedirigent for orkesteret. Forrige uke var han tilbake med et program bestående av Frantz Schuberts sjette symfoni og Franz Berwalds andre symfoni i en konsert som vil bli stående som en begivenhet i publikums minne.

Noe av det spesielle med Blomstedt er kanskje hvordan hans personlighet virker å gjennomsyre hans dirigentgjerning. Programteksten presenterer Blomstedt blant annet som «nobel, sjarmerende, nøktern og beskjeden», og at hans arbeid er «uløselig knyttet til hans religiøse og menneskelige etos», at han overbeviser i kraft av sin karakter. Noe av dette opplever jeg allerede i øyeblikket Blomstedt kommer inn på scenen og stiller seg foran sitt publikum til økende applaus – han utstråler en vennlig ro og samtidig en nesten underfundig livsglede som er sjelden å oppleve hos mennesker uansett alder.

[ Er pappa blitt selve faren i litteraturen? ]

Bølgende og distinkt

Den samme utstrålingen vises i hendene hans når han leder orkesteret, slik at selv vi med begrenset dirigentteknisk forståelse kan oppleve et emosjonelt uttrykk bare av å se på hvordan han dirigerer.

Som en av få orkesterdirigenter, velger Blomstedt å dirigere uten taktstokk. Den bølgende bevegelsen i hendene understreker det jeg opplever som et mykt og vennlig uttrykk i hans vesen.

Men også noe annet trer frem i hendene enn førsteinntrykket viser: Noe distinkt og nesten skarpt kommer til syne, der Blomstedt aksentuerer taktslagene med små impulser sideveis i håndleddet som forplanter seg videre til fingerspissene. En sideveis bevegelse fra albuene skaper driv og energi i slagene samtidig som de myke håndleddene holder fast ved det vennlige uttrykket.

Dynamiske skift og elegant retorikk

Hendenes nyanserte uttrykk speiler også hvordan orkesteret former musikken under Blomstedts ledelse. Musikerne viser et utrolig spenn i dynamiske skift, som i starten av Schubert 3. sats, der dynamikken går fra svakt til ufattelig enda svakere, før musikken eksploderer i et frydefullt fortissimo.

Skiftene skaper separate musikalske hendelser, som om to handlinger utspiller seg parallelt. De musikalske enkeltfrasene samtaler i en elegant retorikk uten å falle over i det teatralsk overdrevne, gjennom en moderat dynamisk utvikling innad i frasene og en distinkt artikulasjon. Samtidig strekkes de lengre frasene duvende over de kortere frasene, som når strykerne motstridende holder igjen det statiske fugetemaet mot slutten av Schuberts andresats men likevel dras med i bølgene fremover.

[ Musikkanmelder Olav Solvang har lyttet seg gjennom Jesus Revolutions album fra 2001-2022 ]

Livsglede

Fra publikumsplassene er det ikke så lett å se hva i Blomstedts direksjon som skaper det mest slående i den musikalske fremføringen denne kvelden, nemlig en opplevelse av en overstrømmende livsglede som kommer til uttrykk på ulike vis: De sterke partiene blir aldri massive eller strenge, men bobler isteden over av glede (og innimellom en liten dose fandenivoldskhet, som i slutten av Schubert første sats).

De svake partiene settes presist og med energisk opptakt i Blomstedts hender, der energi og volum en gang for alle er adskilte størrelser. Hele konserten gjennomsyres av en livsbejaende kraft, som om Blomstedts åpne hender legger til rette for at musikerne kan utfolde seg i musikkgleden de deler med sin nesten 100 år gamle legendariske dirigent.

Det kan være at det er makt i de foldede hender. Men livskraften skapes beviselig i Blomstedts univers når hendene åpner seg mot verden.

---

Konsert

Torsdag 19. april kl. 19, Oslo Konserthus.

Utøvere:

Herbert Blomstedt, Oslo-Filharmonien

---