Frikjenningen av J.K. Rowling?

En av verdens mest populære forfattere, J.K. Rowling, skaperen av Harry Potter, har på få år endt opp med å bli mislikt og snudd ryggen til av mange av sine egne fans. Bakgrunnen er flere Twitter-innlegg som hennes kritikere mener er transfobiske.

I 2019 ga forfatteren offentlig støtte til Maya Forstater, en britisk kvinne som mistet jobben etter å ha twitret sin mening om biologisk kjønn. Året etter delte Rowling en artikkel som tok i bruk begrepet «folk som menstruerer» i stedet for «kvinner».

«Folk som menstruerer? Jeg er sikker på at det pleide å være et ord for disse folkene. Kan noen hjelpe meg?», skrev Rowling på Twitter.

Brøt med menighet

Bibliotekarer har boikottet bøkene, og Rowling har også fått kritikk fra skuespillere som spilte i Harry Potter-filmene. Nå er det ikke bare amerikanske kristne som brenner bøkene hennes i frykt for heksekraft. Også transaktivister har funnet fram fyrstikker. Hvordan kunne dette skje? Er hun misforstått? Eller har hun rett og slett uakseptable standpunkter?

I den nye podkasten The Witch Trials of J.K. Rowling setter forfatteren seg for første gang ned med en reporter for å gi sin versjon. Gjennom podkastens syv velregisserte episoder belyses flere av vår tids mest brennbare temaer; identitetspolitikk, trans-, feminisme- og kjønnstematikk, ytringsfrihet og kanselleringskultur.

Personen som har fått Rowling i tale, er Megan Phelps-Roper. Hun har selv en bakgrunn som i og for seg er et viktig bakteppe for podkasten. 37-åringen vokste opp i den fundamentalistiske, kristne sekten Westboro Baptist Church. Menigheten er kjent for sine kontroversielle demonstrasjoner og sine utallige plakater med grove fordømmelser av homofile.

Phelps-Roper var talsperson, ivrig medlem og frontet gruppen på Twitter. Men det var også inntoget på Twitter som startet utreisen fra sekten. Gjennom diskusjoner på det sosiale mediet begynte hun å tvile på egne standpunkter. I dag har hun brutt med menigheten, og Phelps-Roper bruker nå sin egen historie og erfaring med fundamentalisme i et forsøk på å forstå kontroversene rundt Rowling.

Men er det Rowling som er den ekstreme, eller er det kritikerne hennes? Begge? Eller ingen av dem?

Uten spørsmålstegn

Tittelen til podkasten henspiller på hekseprosessene i Salem i USA på slutten av 1600-tallet, hvor en rekke kvinner ble henrettet etter anklager om å være hekser. Puritanske immigranter sto bak, og det gjøres et poeng av at det var datidens mest beleste og høyest utdannede som dømte kvinnene, i rettssaker som senere har blitt et symbol på urettferdighet, overtro og fanatisme. Ofte var anklagene basert på rykter og spekulasjoner.

At det ikke finnes et spørsmålstegn bak podkast-tittelen gjør den til et sterkt utsagn, noe som kanskje forklarer at meningsmotstandere avviste den allerede før lansering.

Rowling ville nok heller ikke ha invitert et stort podkast-team fra USA inn i stua si på slottet i Skottland, om hun mistenkte at utfallet ville være å bli dømt til heks.

Rowlings egen historie

Mer enn å forsøke å gi en helt objektiv gjengivelse av hendelsene, vil Phelps-Roper forstå og forklare Rowlings perspektiv og hvorfor hennes uttalelser har skapt så mye uro. En rekke fagpersoner blir intervjuet, og det går flere tematiske tråder gjennom serien. Noen av dem bærer preg av at det amerikanske publikummet er det primære, men det er likevel mye gjenkjennelig om har man hatt tilhørighet til kristne miljøer med kort avstand til USA.

En av trådene er Rowlings egen historie som begrunnelse for hvorfor hun er aktivist og feminist. I dag er hun blant Storbritannias rikeste kvinner, men da hun i 1996, etter en lang rekke refusjoner, fikk antatt sitt første Harry Potter-manus, var hun en alenemor på trygd som nylig hadde flyktet fra en voldelig ektemann.

Dette perspektivet, at nesten alle som utsettes for vold og overgrep er kvinner, er utgangspunktet for en av de sentrale bekymringene til Rowling. Nå frykter hun at kjønnsbaserte rettigheter som kvinner har kjempet hardt for, står i fare. At hun ser transkvinner som en mulig trussel ved at de får tilgang til kvinners garderober, toaletter og fengsler – og nevner eksempler hvor dette har skjedd, opplever mange transpersoner som provoserende og stigmatiserende.

En annen bekymring som driver Rowling, er den store økningen av unge jenter som uttrykker ubehag for sitt biologiske kjønn. En av de medisinske ekspertene som kommer til orde, og som deler bekymringen, er selv transperson. Likevel er ikke dette en podkast for den som vil fordype seg i de komplekse medisinske og etiske spørsmålene knyttet til kjønnsdysfori, selv om den kan gi en enkel innføring for dem som er nye på feltet.

[ Marieke Lucas Rijneveld fant språket hos Harry Potter og i Bibelen ]

Transpersoner deltar

Det går kanskje for lang tid før transpersoner selv kommer til orde i podkasten, men den sjette episoden består av to som får god tid til å fortelle sin historie, noe som blir viktig for helheten. Og de gjør det på en måte som skaper empati og innsikt.

De viser hvorfor det er spesielt vanskelig for dem at det nettopp er Rowling som mener hva hun gjør. I Rowlings magiske univers, og på trollmannsskolen på slottet Hogwart, var det stor plass for minoriteter og for mennesker som hadde opplevd utenforskap og stigmatisering – Harry Potter var en av dem. Potter-bøkene ble spesielt viktig for mange som erfarte at de ikke passet inn i sine omgivelser, og mange av dem fant fellesskap på et internett som fikk sin form og ble allemannseie omtrent i samme takt som bøkene til Rowling, fra 1997 til 2007.

I dag ser de på Rowling som en som sitter i sitt ekte slott med store privilegier og gjør livet vanskeligere for dem. Rowling erkjenner sin status, og hevder det nettopp er denne som nærmest tvinger henne til å heve stemmen – også på vegne av alle forfattere og andre som ikke kan si hva de mener i frykt for å miste sitt levebrød. Hun opplever at hun har råd til det hun måtte tape, og til dem som spør om hun ikke redd for sitt ettermæle, svarer hun: «Jeg bryr meg ikke om mitt ettermæle. Hvorfor skulle jeg det? Da er jeg død. Jeg bryr meg om de levende.»

[ Anmeldelse: Teaterforestillingen om Jesus som transperson er egentlig ganske uinteressant – rent kunstnerisk ]

Svarer godt

Rowling fremstår som rolig, empatisk og kunnskapsrik. Det virker troverdig når hun hevder at hun lenge før hun uttalte seg om saken offentlig, hadde jobbet inngående med temaet og virkelig forsøkt å utfordre sitt eget ståsted. Jeg opplever at hun i siste episode svarer godt og villig på de kritiske spørsmålene hun får, og dersom podkasten er en rettssak, og dens lyttere dens jury, tror jeg mange av dem som ikke har bestemt seg på forhånd vil få sympati for tiltaltes vitnemål.

Jeg opplever at hun i siste episode svarer godt og villig på de kritiske spørsmålene hun får

—  Erik Andreassen

På en annen side vil nok kritikerne hevde at denne rettssaken, som i Salem på 1600-tallet, ikke er rettferdig. Likevel er det da opp til dem å påpeke hva som er galt i det hun legger frem, noe jeg opplever at Rowling ønsker at de skal gjøre. Hun vil at rommet for samtalen og ytringsfriheten skal være stort, og uansett viser podkasten at tematikken egner seg vesentlig bedre i lengre samtaler og resonnement, enn i raske og overfladiske ordskifter på Twitter.

Serien The Witch Trials of J.K. Rowling gir et viktig og spennende innblikk i en av de store kontroversene i vår tid, om en tematikk som ikke går ut på dato med det første.

Og kanskje blir de nødvendige samtalene bedre om alle med ulike synspunkter i debatten følger Rowlings oppfordring på slutten av den siste episoden:

«Vi bør være mest mistenkelige til oss selv når vi er som mest sikre.»

[ Dette er dommen over 12 barnebibler ]