Rystende godt fortellerteater
«Hvis dette er et menneske» forteller ikke bare om jødene som gikk bort. Det er også en hjerteskjærende påminnelse om alle de som skulle ha vært her.
FORTELLINGENS KRAFT: Når Primo Levis bok «Hvis dette er et menneske» tas til teaterscenen, er det med et klokt blikk for fortellingens kraft. Det er nettopp mangelen på sentimentalitet, som gjør det så sterkt, mener anmelder Kjersti Juul.
Erika Hebbert
Italiensk-jødiske Primo Levis bok om sin tid i konsentrasjonsleir er preget av en overraskende nøkternhet. Kanskje er det yrkesbakgrunnen hans som kjemiker som spiller med når grusomhetene fortelles så saklig. Øyevitneskildringene fra det 11 måneder lange oppholdet i konsentrasjonsleiren Buna, ikke langt fra Auschwitz, har en pedagogisk klarhet over seg som aldri fisker etter følelser.
Når dette tas til teaterscenen, er det med et klokt blikk for fortellingens kraft; Det er nettopp mangelen på sentimentalitet, som gjør det så sterkt. I nærmere to timer blir vi servert beinharde fakta fra Holocaust. En usminket virkelighet som treffer rett i hjertet.
Den nedtonede stilen skjuler ikke fortvilelsen, ensomheten og angsten som velter frem mellom linjene.
Bestill abonnement her
KJØP
