Anmeldelser

Rik og gåtefull barnebok

Hva boka til Lars Saabye Christensen og Stian Hole handler om? Sannelig om jeg vet. Men her er innhold nok for både liten og stor.

Det er to underfundige herrer som sammen har laget boka Klokker og bananer. Stian Hole har fortalt at manuskriptet til Lars Saabye Christensen dumpet inn i innboksen hans på første nyttårsdag i fjor, med spørsmål om han ville illustrere. Heldigvis ville han det. For disse to kunstnerne har usedvanlig godt sammenfallende uttrykksbehov. De viker ikke tilbake for det tenksomme og det som krever litt av leseren, selv om det endatil kreves tid.

Rik tekst

Man kan naturligvis skumme gjennom boka på et kvarter, men da er det mye man går glipp av. For selv om Lars Saabye Christensen er en kløpper til å bygge opp en fortelling, får man jo da med seg bare skjelettet. Det er så mye annet enn bare den nøkterne handlingen som inngår i leseropplevelsen. Rytmen i språket, tankevekkende spørsmål, malende bilder som man bør ta seg tid til å la vokse fram i hodet, morsom lek med ord og uttrykk som man kan gi plass og reflektere over – alene eller sammen med den man eventuelt leser sammen med.

For det vokser stadig opp nye mennesker som ikke vet hva det vil si å «smake sin egen medisin», «komme til kort», «sakke akterut» eller hva Christensen finner for godt å benytte i fortellingen. Noen av uttrykkene gjentas, som en effekt, eller som et smilehint til den observante leser, som minnes på hvilken språklig blomst hen nettopp har stiftet bekjentskap med.

---

klokker og bananer

Bildebok

Lars Saabye Christensen og Stian Hole

Klokker og bananer

80 sider, Cappelen Damm 2023

---

Men altså skjelettet: Otto er en stillfarende gutt med bare én venn. Han er fascinert av klokker, og henger så mye utenfor butikken til Urmaker Dante at han ofte kommer for sent på skolen. Det får noen kjipe ringvirkninger. Han må sitte igjen og det påvirker karakterene hans, noe som gjør foreldrene bekymret – og de har også sitt å streve med. Blant annet har far en jobb på bananmodneriet som han ikke trives med.

Mange slags tid

Klokkene og bananene er to viktige elementer i boka, og man kan jo lure på hva de har med hverandre å gjøre. Løsningen er tid. Den er viktig for så vel klokker som bananer. Som den er for oss alle. Tid finnes som god, dårlig, lang, rask, lånt, uendelig og hypotetisk ... Vi kommer ikke langt uten tid. Kanskje det er derfor tid er en av våre hellige kuer? I Stian Holes strek kan den dessuten også være ganske skummel, der den regner ned over oss i form av spisse visere.

klokker og bananer

«Man må ikke tulle med tiden» sier Ottos far. Men hvordan forstå den, og takle den? Urmaker Dante gjør noen friske forsøk på å hjelpe Otto. Særlig praktisk nytte har han ikke av denne «hjelpen», men det bidrar til å illustrere hvor relativ tid egentlig er. Ikke minst i vår tid (sic), når så mye av informasjonen barn blir foret med kan dechiffreres til en og null, er det gull verdt å smette inn noe som lar dem forstå at mange ting kan ha betydelig flere sider enn to.

Få aktuelt bokstoff fra Vårt Land til din e-post. Meld deg på vårt nyhetsbrev her:

* indicates required

Denne funderingen legger Christensen opp til. Og siden slikt lett kan bli så svevende at små lesere mister tråden, kommer det godt med at han er en så durkdreven forfatter at han vet når han må skifte gir, gi gass og bringe fortellingen over i en annen vinkel.

Gåtefullt

Stian Hole har med sin personlige collage-teknikk gitt oss et miljø og en Otto som passer godt til den fabulerende teksten. Til tross for all tiden som tikker og går der i butikkvinduet: Det er noe ubestemmelig tidløst over Holes illustrasjoner. Skjønt det er mange tegn som tyder på at Otto levde for en del år siden – de runde bilmodellene, parkometeret på fortauet og fravær av digitale ur, for eksempel.

Christensen og Hole viker ikke tilbake for det tenksomme og det som krever litt av leseren

—  Marianne Lystrup

Bildene skaper en gåtefull stemning når man leser dem. Enkelte elementer er helt naturalistiske, mens andre er drøye fortegnelser som understreker en følelse, posisjon eller stemning. Hole er også god til å få fram de ulike personenes egenart, med Urmaker Dante i en særstilling. Han er en skikkelig artig karakter med sitt hvite, bustete hår og ditto fippskjegg.

Det tjener også bokas filosoferende preg at mange av personene er avbildet litt distanserte. De vender seg bort eller ser ut som de forsvinner inn i seg selv. Dermed dras vi som lesere inn i den samme stemningen og kan ta del i funderingene. Bildene er ikke en fiks ferdig fortelling, men rommer plass for mine tanker.

Hvis jeg har tid til å tenke dem da.

Les mer om mer disse temaene:

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser