Anmeldelser

«Jernlungen» anmeldt: Håpefull roman om androgyne sjeler

Kirstine Reffstrup bruker historien til å skape en poetisk og hardtslående litterær fantasi om utenforskap.

Kirstine Reffstrups Jernlungen er hardtslående og myk, den favner bredt, fra det fremadstormende ved den russiske revolusjon til jernteppets ihjeltramping av ethvert håp. Samtidig kretser romanen inn flytende tilstander og viser hvordan fortidige erfaringer lever i oss.

Reffstrup skriver fram København under polioepidemien i 1952, et barnehjem i Østerrike-Ungarn i 1913 og byen Budapest i tiden rundt den russiske revolusjonen. Ved å oppheve grensene mellom disse historiske rommene, skaper boka en resonansbunn som lar leseren assosiere til vår egen tid.

Å være annerledes

I debuten, Jeg, Unica (2016), gjenoppdaget Reffstrup den tyske forfatteren og kunstneren Unica Zürn. Romanen er en biografisk fiksjon om Zürn, en skikkelse som nesten var visket ut av den litterære hukommelsen.

I årets roman skriver hun derimot frem to ulike historiske situasjoner gjennom to oppdiktede liv. I Jeg, Unica var Zürns feminine kunstnererfaring og flertydige identitet viktig. I årets bok hever Reffstrup nivået. Med et språklig uttrykk som hviler perfekt mellom noe håndfast og abstrakt, kretser hun inn individuelle erfaringer av å være annerledes og å lide av dødelig sykdom. Samtidig viser forfatteren at hun står i en litterær tradisjon, der vi også finner Orlando av Virginia Woolf, som setter ord på at menneskelige erfaringer ikke lar seg kategorisere.

Fra første side sirkler Reffstrup inn temaet kjønn og identitet: «I en revne mellom to århundrer sprengte jeg hinnen. Tolv slag, og klokkene ringte året inn. Viserne falt ned i neste hakk, år 1900. Jeg ble født i det lyset som finnes mellom en gutt og en jente.»

---

jernlungen

Roman

Kirstine Reffstrup

Jernlungen

316 sider, Forlaget Oktober 2023

---

Vi møter en trettenåring på barnehjemmet i Østerrike-Ungarn, «Gutt», som er født med uklart kjønn, og som tvinges til å skjule kjønnsidentiteten sin.

På Blegdamshospitalet i København ligger en poliorammet pike i en jernlunge, en eldre form for respirator. Hun husker at hun har vært en annen og levd et annet liv. Den pubertale tilstanden mellom barn og voksen får mye oppmerksomhet og er fint skildret. Akkurat dette minner om den spanske romanen Skydekke av Andrea Abreau.

Sjelelig fellesskap

Med utgangspunkt i jeg-fortellernes felles erfaringer skapes en kjønnsoverskridende identitet og et sjelelig fellesskap. Fra Agens, København 1952 spinnes en tråd til Gutt, Budapest 1913. Ofte er overgangene mellom fortellingene preget av et poetisk og ladet språk, som her, hvor teksten skaper en assosiasjon til Tarjei Vesaas roman Isslottet (1957):

«Glimt og stråler under øyevippene. Glimt fra deg til meg, inn i glasset og tilbake. Det er oss. Jeg er full av undring over at vi er to og én på samme tid.»

Referansen lar leseren få øye på en sart sjelelig samhørighet, som vanskelig kan gripes, mellom de to. Noe udefinerbart og gåtefullt. Gutt og Agnes er tett forbundet selv om de er atskilt i tid og rom. Det er fullt mulig å se den ene identiteten som en fordobling av den andre.

Få aktuelt bokstoff fra Vårt Land til din e-post. Meld deg på vårt nyhetsbrev her:

* indicates required

Reffstrup skildrer det autoritære barnehjemmet i Ungarn der Gutt vokser opp, mishandles grovt, før han flykter til en kaotisk situasjon i Budapest like før 1. verdenskrig bryter løs. Samtidig følger vi livet til Agnes i jernlungen på epidemiavdelingen i København, med smittefare, karanteneregler og alvorlig lungesykdom. Også hun tvinges inn i fastlagte rammer for hva det vil si å være ung jente. Forfatterens fascinerende litterære grep rommer både glassklar tydelighet og et mer billedlig nivå. Jernlungen representerer både symbolsk og konkret død.

Flytende kjønn

Budapest 1917 skildres som en by hvor det eksisterte et åpent homofilt og transkjønnet miljø. Den russiske revolusjonen gjengis som kaotisk, uoversiktlig og løssluppen, med plass til den flytende kjønnsidentiteten jeg-fortelleren representerer. Håp knyttes til revolusjonen.

«[Vi er] ikke i fremskrittets tid» sier jenta i København i opprør mot innsnevrede kjønnskategorier og lærerens nedstøvede lineære historieforståelse. Romanen utfordrer en slik historiefortelling ved å holde frem for oss at undertrykkingen av de som er annerledes gjentas i vårt moderne århundre.

Reffstrup bruker historien til å skape en poetisk og hardtslående litterær fantasi. Hun lar flytende og ubestemte tilstander møtes av noe hardt, håndfast og konkret. Hun eksperimenterer med den historiske romanen og viser hvordan det kvinnelige er blitt dominert av det mannlige. Samtidig speiler Jernlungen vilkårene for grensetilstander, trans og flytende kjønnsidentitet mange steder i vår egen tid. Denne lettleste, kraftfulle og veldreide romanen bærer frem et sterkt og håpefullt utsagn: «Det neste store øyeblikket i historien tilhører oss.»

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser