Anmeldelser

«Deilig», er ordet!

Deilig, sa han jeg gikk ut døra sammen med. Ja, visst var det deilig da Vivaldi og Haydn-spesialisten Giovanni Antonini dirigerte.

Giovanni Antoninis grep om Oslo-filharmonikerne denne uka var fast og finslig. Rikt var det, og strengt. Han fikk det vi har hørt så mange ganger til å lyse.

Han satte den «stramme» stemningen med den alvorstunge, men forventningsfulle innledningen til påskeverket Jesu syv ord på korset, før han gikk rett på Haydns Pauke-virvel-symfoni, uten pause imellom. Paukene smalt i veggen som om forhenget i tempelet revnet. En riktig god idé. Da hadde innledningen en mening likevel.

Kilde til glede

Instrumentalverket Jesu syv ord ble skrevet til påskefeiringen i Cádiz en gang på slutten av 1700-tallet. Det var dramatisk – veggene, vinduene og søylene var kledd i svart. Bare en liten lampe i taket lyste, det hellige lyset. Mellom de ni satsene (innledning og avslutning og en sats for «ord»), knelte biskopen ved alteret. Drama. Vi skulle gjerne hørt hele.

---

Konsert

Oslo Konserthus

Verker av Haydn og Mozart

Oslo Filharmoniske Orkester, dir: Giovanni Antonini

---

Haydn er den mest fortrolige av komponistene, den minst «overlegne», den som liksom tar handa vår som om han er en av oss. Slik spilte Oslo-filharmonikerne med sin elegante og enkle årvåkenhet denne kvelden. (En vidunderlig smilende spilt solosekvens, forresten.)

Haydn skriver et sted at han en gang hørte en stemme som sa: «Det er så mange ulykkelige og mistilfredse mennesker «her nede», mennesker som er knuget av sorg og bekymringer. Arbeidene dine vil én dag være en kilde som mennesker drevet av angst og fortvilelse kan finne øyeblikk av hvile og oppkvikkelse i».

Nettopp. Framførelsen svarte på tiltale.

filharmonien

Organisk prosess

Så kom Mozart, atskillig dypere og mørk, uhyre gavmild. Antonini ga oss tid til å «tenke», det pustet, men smalt også. Den slags måte å spille på er en karakterisering av nå-et, hvert øyeblikk føder det neste i en organisk prosess.

Musikkopplevelse er for Antonini sansning av øyeblikk, tidspunkter, men den er også framoverlent forventning. Det var gjennomstudert, elegant og duvende vakkert Mozart-spill, ikke stresset, men mykt og fyrig på samme tid. Ingen utflytende sekvenser, bare fast – og nærmest uten vibrato.

Den som vil ha mere flesk på tonene, måtte gå andre steder denne kvelden.



Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser