Boken om «rottejegernes» likvidasjoner er vond lesning
Eirik Veum vil hedre dem som drepte på oppdrag fra motstandsbevegelsen ved å fortelle om det som ble holdt skjult. Med det har han lagt et grundig grunnlag for debatt om denne delen av krigshistorien.
BRYTER TABU: Forfatter og journalist Eirik Veum skriver detaljert om likvidasjonene som ble utført av den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Dermed bryter han med holdningen om å ikke avsløre hvem som utførte disse drapene.
Kagge
Mor viste meg et brodert bånd til en bunad, og sa at den var laget av Kari Raaen, som bodde på småbruket Hallebrot helt øverst i Nasalia i Ål. Så fikk jeg høre en historie som gjorde dypt inntrykk på meg.
Mormor var fra gården Nos lenger nede i lia og ble kjent med den noe eldre Kari. De delte blant annet kristelige interesser. Det var trange kår på Hallebrot, og mor ble av og til sendt dit med mat. Da mor besøkte henne i frigjøringsåret 1945, fortalte Kari om da hun i mars det året satt med sin sønn Levor i armene mens han blødde i hjel fra skuddsårene han hadde fått. Levor var blitt drept av folk fra motstandsbevegelsen. Han var ikke med i NS eller kjent som nazist, og jeg skjønte at mor syntes dette var en vond og uforståelig historie.
Nå har jeg fått satt denne historien inn i en større sammenheng. Levor Raaen er en av de 82 som blir omtalt i Eirik Veums ferske bok om hjemmefrontens likvidasjoner under krigen. I boken forteller Erling Lorentzen, som var sjef for Milorg i Hallingdal og senere ble kong Olavs svigersønn, at det var han som beordret drapet på Raaen. Lorentzen, som gikk bort i fjor, mente fortsatt det var en riktig avgjørelse. De hadde fått bekreftet at Raaen arbeidet for den tyske militære etterretningen. Selv om de ikke kjente til at han hadde angitt noen, var de redde for hva han kunne komme til å avsløre.
Bestill abonnement her
KJØP
