Anmeldelser

Finnes det en menneskelig følelse Brahms ikke går i dialog med?

Johannes Brahms er min mann, han kjenner jeg som min egen bukselomme. Trenger jeg trøst og mot, vet jeg hvor jeg finner det.

Den tsjekkiske Pavel Haas-kvartetten har spilt inn to av Johannes Brahms’ vektigste verker – hans strykekvintett i G og den kjente klaverkvintetten, en av søylene i Brahms verkrekke. Den ene er monumental, «tankefull» og grublende, den andre solfylt og vill. Pavel Haas følger komponisten helt inn.

Mugg

Det knirker av ordet kammermusikk. En gammel sofa i nedslitt plysj, bleket og fiolett med rysjer og springfjører. Noe som er «gammelt», hører forrige århundre til og lukter mugg. Vi kjenner bildene fra romantikken – en pianist og en fiolinist i kretsen av piperøykende menn og beundrende kvinner. Det er bildet man har. Kanskje. Men da har en mye til gode.

Det spilles mer kammermusikk i dag enn det har vært gjort noen gang i historien. Særlig blant unge – unge mer eller mindre strykekvartetter dukker opp. I Oslo kan en sikkert telle et ti-talls i manesjen, og ute i verden yngler det. Kammermusikk «selger», heter det vel. Det kan være noe med nærheten, det lille, det å ha oversikt og klar inngang. Og foran alt: Komponistene skrev sitt aller beste for små ensembler.

Ærlig

Som for eksempel Brahms, som er et av kammermusikkens sterkeste kort på slutten av 1800-tallet. Hva handler Brahms musikk om? Eller – er spørsmålet overhodet interessant? Brahms’ musikk handler om musikk. Men den handler naturligvis også om følelser, holdninger og stemninger – på den ene siden strevsomhet og tungsinn, på andre inderlighet og det enkle. Og jubel.

Felles er det ærlige tonefallet, skrevet i tonearten «oppriktig talt». Leter vi etter fraser og fjask, finnes det ikke. Finnes det i det hele tatt en menneskelig følelse som Brahms ikke går i dialog med? Det nye albumet er et speil av Brahms i så måte: Den kjempende klaverkvintetten fra ungdomsårene og avklaret overskudd fra de siste årene. Slik gjør Pavel Haas-kvartetten (sammen med medspillere) det, nøyaktig slik.

Supraphon

Revolusjon og fjellmassiv

Men det må være mer med Brahms, siden han holder seg til evigheten ung? Eller må det det? Hva er det igjen når musikken har utøvd sin tjeneste som «språket der språket slutter» (Rainer Maria Rilke)? Og likevel kan en – om det er det som skal til – saktens legge inn betydninger som komponisten selv ikke har uttrykt med program eller navn. Vi hører revolusjon i Beethovens musikk, sosiale visjoner, drømmer om et bedre samfunn, selv i stykker han forlot ukommentert.

Finnes det i det hele tatt en menneskelig følelse som Brahms ikke går i dialog med?

—  Olav Egil Aune

Miljøpartiet

Lett er det også å finne naturinnflytelse (utenom Mozart) i all østerriksk musikk, enger og glenter hos Schubert, de dramatiske naturmassivene hos Mahler og Bruckner (og saktens hos Brahms), mens den italienske musikken bærer på urbane bilder der makten, troen, kjærligheten og politikken «avbildes». Brahms flyttet til Wien. Han var en naturvenn og elsket alpelandskapet, han gikk lange turer blant fjellene og han ville sannsynligvis stemt på Miljøpartiet De Grønne. En skal være døv for ikke å høre alt dette, også.

---

Musikk

Johannes Brahms: Pianokvintett i f-moll. Strykekvintett i G dur.

Boris Giltburg (piano),

Pavel Nikl (bratsj)

Supraphon SU 4306/Naxos Norway

---

Øvelse i demokrati

Kvartettspill er en øvelse i demokrati. Den ene lytter til den andre, ellers faller det sammen. Jeg husker ikke hvem som sa det, det var en tysk politiker. En god en. Og da er vi over på det aller viktigste: Den aller største gaven et kunstverk, et stykke musikk, kan trylle fram, vet vi, er at vi blir løftet ut over oss selv og opplever at det er noe som er større, mer fylt, mer vesentlig enn det man allerede har.

Den gode følelsen gir denne forrykende innspillingen meg.



Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser