Anmeldelser

Smilefjesbibelen

Jarle Waldemar vinner ingen designpriser. Men med en fargerik, tegnefilmaktig og enkel stil vil han trolig treffe mange barn.

I begynnelsen var anmelderen, og anmelderen tvilte. Barnebibler? Han tenkte seg om. Hadde han noe forhold til det? Ingen av favorittbøkene fra barndommen hadde vært bibler. Og var det ikke slik at han innerst inne mente Bibelen var en ganske tvilsom antologi, full av visdom og skjønnhet, så klart, men samtidig frustrerende motsetningsfull? Han hadde, heldigvis, et barn på syv år som kunne brukes som testperson. Tvil ikke, tenkte anmelderen. Og skred til verket.

Barne-evangelisten

Mannen som har satt sitt navn på Barnebibelen min, utgitt på Hermon forlag i 2011, nå i sitt åttende opplag, er pastor Jarle Waldemar fra Filadelfiakirken i Drammen. Waldemar har gjennom årene bygget opp en hel liten industri av bibelrelaterte produkter rettet mot barn, med musikk, forestillinger, Jarle-TV og en haug bøker. Waldemar har med andre ord hatt stor påvirkningskraft i enkelte kristne miljøer og forkynt det bibelske budskap til en hel generasjon barn. Spøkefullt sagt: Ikke la de små barn komme direkte til Jesus, la dem først ta omveien om Waldemar.

Den visuelle stilen mangler både sårbarhet, originalitet og ånd.

—  Gabriel Michael Vosgraff Moro

Kolofonsiden til Barnebibelen min avslører imidlertid at Waldemar er oppført som gjenforteller av teksten. Opprinnelig kom boken ut på engelsk på det danske kristenforlaget Copenhagen Publishing House, et forlag spesialisert på kristne bøker rettet mot barn.

Smilefjesbibelen

Illustrasjoner er et viktig fortellerelement i enhver bibel for barn. Barnebibelen min har, i mangel av et bedre ord, et «disneyfisert» visuelt uttrykk. Danske Jakob Kramers illustrasjoner er polerte tusjtegninger etterbehandlet og fargelagt digitalt. Fargene er sterke, mimikken overdrevet og smilefjesene mange. Boken er gjennomillustrert og appellerer trolig til dagens barn, men den visuelle stilen mangler både sårbarhet, originalitet og ånd. Det er lite «hellighet» å spore i disse illustrasjonene. Bruken av den forhatte 1990-tallsfonten «Comic Sans» trekker ned inntrykket av boken rent typografisk.

Mer kritikkverdig er det at av de nesten tusen mennesketegningene i boken, er det avbildet hele 834 menn eller gutter (engler ikke medregnet), mot 131 kvinner eller jenter. Bibelens fortellinger foregår i et patriarkalsk samfunn, og dette kan forklare noe av den ekstremt dårlige kjønnsbalansen, men det hviler også et ansvar på dem som skal tolke og gjenfortelle bibelske fortellinger i dag. Det er fullt mulig å inkludere flere hunkjønn i ord og tegninger uten å omskrive historiske kjensgjerninger. Fortellerens og illustratørens blikk må også være villig til å se kvinnene i teksten og gi dem den plassen de fortjener.

For eksempel er Johannes 8,3–11, av en eller annen grunn ikke funnet verdig. Kvinnen som begår ekteskapsbrudd er utelatt i samtlige av de tre barnebiblene jeg har vurdert. Det er beklagelig, for Jesu ord om at «den som er uten synd, kan kaste den første sten», er en av Det nye testamentets sterkeste moralske innsikter.

---

barnebibelen min

Barnebibel

Jarle Waldemar og Jakob Kramer (ill.)

Barnebibelen min

Målgruppe 5 til 10 år

Hermon Forlag 2011

---

Greatest hits

Jarle Waldemars gjenfortelling er holdt i et svært enkelt språk, som klart og tydelig, men uten litterære vyer, forsøker å få frem essensen i de valgte fortellingene: Her er skapelsen, Noahs ark, Moses i sivet og flukten fra Egypt, David og Goliat, Samson og Jona. Typiske «greatest hits» fra Det gamle testamente. Bildet som skapes av den gammeltestamentlige Gud er av det sensurerte slaget: Ingen Kain som slår i hjel Abel, ingen Abraham som er på nippet til å ofre Isak eller en rasende Gud som utsletter folk og byer. Med andre ord: Guds psykopatiske trekk i Det gamle testamente, er kraftig neddempet.

En kjapp test på min datter på syv år avslørte at denne utgivelsen var hennes favoritt.

—  Gabriel Michael Vosgraff Moro

I Det nye testamentet er Jesu fødsel, dåp og et utvalg gjerninger og lignelser tatt med, foruten historien om Paulus og de første kristne. Den avslutter med solsiden av Johannes’ åpenbaring. Jesu lidelseshistorie er raskt unnagjort til fordel for oppstandelsen. Barnebibelen min legger Johannes-evangeliet til grunn for scenen med den tomme graven, det eneste evangeliet som hevder at Peter og Johannes også oppsøkte graven. Dette er en tapt mulighet til å la kvinnene, med Maria Magdalena i spissen, få skinne uten mannlig anstand. Kvinnene som fulgte Jesus hadde antagelig en langt viktigere posisjon enn de mannlige evangelistene har ønsket å formidle.

Dommens dag

Én ting er hva en godt voksen, katolsk oppdratt anmelder måtte mene om en bestemt barnebibel. Noe annet er hva barn i målgruppen synes. En kjapp test på min datter på syv år avslørte at denne utgivelsen var hennes favoritt. Vi leste den ut på to kvelder. Bestevenninnen hennes var av samme oppfatning.

Hermon forlag og Jarle Waldemar vet tydeligvis hvordan de skal selge inn budskapet. Til og med min ettåring valgte denne boken da jeg stilte den opp på rekke sammen med andre barnebibler og ba henne plukke ut én av dem. Antagelig må den smilende løven på omslaget ta på seg ansvaret. Eller hvem vet? tenkte anmelderen og grunnet på valget i sitt hjerte.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Anmeldelser