En kunstnerisk stayer oversvømt av menn

Vis en bibel-bildebok av Kees de Kort til en 30-40-åring som trådte sine barnesko i kristne kretser, og de fleste vil trolig utbryte: Å! De bøkene husker jeg fra jeg var barn!

For den nederlandske kunstneren Kees de Korts bibelbøker var å finne over alt på 80-tallet. De tynne, kvadratiske bildebøkene hadde illustrasjoner i klare farger fulgt av en enkel, tydelig tekst. Hos de Kort, som er utdannet maler, er det nettopp illustrasjonene som bærer de bibelske fortellingene.

For fireårige fingre

I serien «Hva Bibelen forteller oss» finnes hele 28 bøker, men ikke alle er oversatt til norsk. Etter litt leting i min lokale kirke fant jeg 15 av dem på norsk, noe som må anses som en solid samling. Ti av Kees de Korts fortellinger er samlet i Den lille barnebibelen, første gang utgitt på Verbum forlag i 2015 (de samme ti pluss fire til er samlet i den litt større utgaven Bibelen forteller fra 2013).

Den lille barnebibelen kommer i et hendig format for en barnehånd. Den er lett å bære, passe tykk å holde, den har tyngden til en bibel, på et vis. Så er den i tillegg lett å lese visuelt for en fireåring, og bildene byr på mye å undre seg over. Tekstene er konkrete og klare. I og med at boken er satt sammen av enkeltstående bildebøker, er det lettere å lese historiene i tilfeldig rekkefølge. Boken krever ikke å bli lest fra begynnelse til slutt. Ikke rart mange menigheter har byttet ut den tradisjonelle fireårsboken med Kees de Korts lille og hendige sak.

Sidekick til Gud

Det betyr ikke at fortellingene ikke byr på utfordringer. Det finnes noen problemstillinger både i utvalg av tekster og i teologi i denne utgaven. For: Dette er en fortelling om menn. I et av bildene fra skapelsesberetningen sitter Adam og Eva herlig nakne og fri i Eden. Og allerede der er mannen mye større enn kvinnen. Det er menn i ulike utgaver som begår så onde handlinger at de trigger storflommen hos Gud i Noa-fortellingen.

Kvinnen kommer ikke så ille ut fra starten, all den tid Adam og Eva aldri navngis og syndefallet ikke er med. Men det er konsekvent menn som er handlende i alle oppslag i denne boken. Han er i sentrum i alle bilder. Vi skimter Noas kone i sidesynet, Sara er først sentral når hun får Isak. Videre følger fortellingene om David og Jona, og det er ikke en eneste kvinne med. Selv ikke Maria får være noe annet enn sidekick til Gud i fortellingen om Jesu fødsel. Blant tolv bilder i denne historien er Maria, Jesu mor, kun med i tre av dem. Og slik fortsetter det. Kvinnene i denne bibelen er usynliggjorte. Det er både skammelig og pinlig.

---

Barnebibel

Hellmut Haug og Kees de Kort (ill.)

Den lille barnebibelen

Målgruppe 3 til 6 år

Verbum 2015

---

Rabagaster

Dette er nok ikke uvanlig for bøker som det tross alt er noen tiår siden ble laget. Spørsmålet blir hva de forteller en ung leser i dag.

For Gud er litt vinglete. Boken unngår for eksempel både å vise og å si at Gud faktisk utslettet alt liv som ikke hadde fått plass i Noahs ark. Overgangen fra skapelsesberetningen er riktignok som nevnt god – de Kort forklarer enkelt at menneskene ikke var gode mot hverandre. «Gud var ikke glad» og ville ta affære. Likevel er det pussig at Gud, som med regnbuen som bevis lover Noa å aldri sende en slik flom igjen kun noen sider senere, i Jona-fortellingen, truer med å ødelegge hele Ninive. Det kan oppleves inkonsekvent om man leser boken i sammenheng.

Kvinnene i denne bibelen er usynliggjorte. Det er både skammelig og pinlig.

—  Karen Frøsland Nystøyl

Menneskene kommer heller ikke så godt ut av det. I denne bibelfortellingen får de terningkast tre eller deromkring. Flaks at Gud bryr seg om menneskene, som han må forklare Jona. For de er noen håpløse rabagaster til tider.

Visuelt spennende

Kees de Kort er ikke redd for å bruke farger, han er heller ikke redd for det mørke eller fryktinngytende. Det er noe jeg liker godt, jeg opplever at bildene hans er skumle nok til å trigge nysgjerrighet og til å sette spor, vågale nok til å være dramatiske i penselstrøkene der det trengs, og tydelige nok til at det er lett å lese hvem som er hvem og hva som skjer.

Fortellingen om den blinde Bartimeus er heldigvis med, det er en av de beste de Kort har laget. Fortellingen er menneskelig i måten den viser håp, smerte og ønske om forandring på. Når Bartimeus roper etter Jesus alt han kan, blir ansiktet helt rødt av anstrengelse. Det forstår et barn. Den intuitive reaksjonen vil være å rope selv. Dette, mener jeg, er de Kort på sitt beste.

Dramatisk

Sentrale historier som den om Sakkeus, Jesus som tolvåring i tempelet, den barmhjertige samaritan, samt fortellingen om himmelfart og pinse er ikke med. Utvalget er egentlig ganske dramatisk: Som Noa-fortellingen, David som dreper Goliat, Jona som flykter og slukes av hvalen, Jesus som stiller stormen, nevnte Bartimeus – og påsken. Sjøsprøyten står over mange stormfulle sider. Men hvordan Jesus møter barna, eller hvordan han var som barn selv, er ikke med.

Kees de Korts bibelfortellinger har likevel mer enn nostalgi ved seg – de har en kunstnerisk kvalitet som spiller på lag med hvordan barn tar inn verden. Men ett viktig moment mangler altså: Verden består også av jenter.