Reiselivslitteratur er en bred sjanger. Natur, friluftsliv, kulturminner, opplevelser og eventyr. Instagram-generasjonen har slengt seg med. Vi har sett flere utgivelser med «tur-jenter» som tar oss med til typiske ferieklisjeer som Trolltunga og Prekestolen, med hovedpersonen sentralt plassert i bilderammen. Nå kommer en psykolog som forteller om hvordan naturen og turer styrker hennes indre liv.
Psykologen Johanne S. Refseth eier den populære instagramkontoen @psykolog.med.sovepose. I boka, med samme tittel deler hun nå i en mer litterær form sin egen historie, reisen inn i eget sinn, og en psykologisk modning og helning.
I utgangspunktet har Johanne kjærlighetssorg. Det er slutt med typen. Gjenkjennelig for de fleste, med andre ord. I et forsøk på å komme seg gjennom en brutal sorg- og sinnefase, begynner hun å dra på tur i skogen. Vi blir med på kaffebål og tette skoger i Nordmarka, åpnere furubunn i Østmarka, og litt «barske glæder» oppe i Jotunheimen og i Nord-Norge.
Troverdig og aktuell
Dette er en bok som inspirerer. Den er lettskrevet, troverdig og aktuell. Vi lever i en tid der særlig de unges mentale helse blir diskutert, og der mange føler seg usikre og utilpass. Det å finne roen ved litt mer introspeksjon, og samtidig føle på naturens storhet og evige himmelhvelving, er noe de fleste som opplever å komme styrket ut av. Når turene Refseth beskriver også er fullt ut mulige å ta for vanlige folk, blir vi straks sugd inn i tematikken.
Bildene er også flotte, og ekte. Vi slipper å ha hovedpersonen i fokus hele tiden. Og her er det ikke, så vidt jeg kan se, noe falsk farge og tone brukt. Heldigvis. Da hadde akkurat denne boka fremstått som «fake».
Vi kan kanskje si at det å bekjempe det som er «fake», eller overfladisk, er nettopp det Refseth vil til livs. Hun gir oss en enkel beskrivelse av psykologien bak det å være menneske. Hun forteller om hvordan sterke, men ubearbeidede følelser kan manifestere seg i magesmerter, indre uro, hodepine eller konsentrasjonsproblemer. I stedet for å søke å forstå hva det er som ligger bak, setter en del vanlige forsvarsmekanismer inn. Vi blir for selvkritiske, vi utsetter ting, vi fortrenger vår egen lykke og vi doper oss ned med mobil og nettbrett.
Dette er en bok som inspirerer. Den er lettskrevet, troverdig og aktuell.
— Andrew P. Kroglund
Refseth gjør det enkelt for oss som lesere, og vi blir introdusert for de seks grunnfølelsene våre: Glede, sorg, sinne, skyldfølelse, frykt og kjærlighet. Dette er følelser som gir retning til livet vårt, og når du legger lokk på dem, kan det fort bli psykisk klabb og babb. I noen familier går små og store traumer nærmest i arv. Å forstå disse mekanisme er derfor avgjørende for oss alle.
---
Sakprosa
Johanne S. Refseth
Psykolog med sovepose. Hvordan uteliv styrker indre liv
272 sider, Gyldendal 2022
---
Mange av oss klarer å finne ut av dette, der vi arbeider oss gjennom utfordringer på vår vei. Noen trenger profesjonell hjelp. Andre, som Johanne S. Refseth, får gjennom studier og turliv mer grep om eget liv. Etter hvert bruker hun turer i nær- og fjern natur som en form for terapi.
Et stort livstraume
Dette tror jeg på. Og det kommer raskt frem i boka at forfatteren hele tiden har slitt med å bearbeide et stort livstraume, nemlig tapet av sin eldre bror, da hun selv var barn. Gjennom å bruke marka og naturen aktivt, har Refset blitt bedre i stand til å forstå egne følelser, og å bearbeide dem. Samtidig forstår hun psykologifaget bedre.
[ Kaller insektdøden er en begynnende apokalypse ]
Dette er på en måte banalt. En annen fagpsykolog vil kanskje rynke litt på nesa over denne hverdagsliggjøringen av psykiske sår og problemer. Men dem om det. Dette er skrevet for et allment publikum. Og Refset skriver godt, der hun forteller at hun trives i den regntunge novemberskogen: «Fordi det harmonerer så fint med de delene av historien min som ikke passer i den moderne verden. Fordi det å gå med mennesker inn i deres indre novemberskog gir meg en sjanse til å tilbringe tid i min egen».
Vi lever i en villfarelse, hevder Refseth, når vi misforstår både vår egen og andres indre smerte som sykdom, i stedet for å se det som en del av livet: «Og selv om sorgen etter et tap, kan være vond, kan den også være meningsfull, klok og helende.»
[ – Vi skjønner ikke at naturen er alt vi har og alt vi er ]
Natur som medisin
Det er viktig å kunne dele sine tanker med noen; og på en magisk måte føles det noen ganger slik når vi går rundt alene i skogen. Det forskes derfor en del på hvordan naturen påvirker psyken vår. Unge med rusproblemer tas med til bondegårder og naturskjønne omgivelser som del av et terapeutisk tilbud.
At vi da bryter ned mer og mer natur er derfor uforståelig, ja kanskje til og med mentalt skadelig. Klimaangst og klimasorg er nye begreper som flere bekjenner at de lider av.
På et dypere plan har all reiselitteratur et anstrøk av det «odyssevske» ved seg; i det du drar ut begynner også reisen hjem, via omveier.
— Andrew P. Kroglund
Johanne S. Refseth har skrevet en fin og tankevekkende bok, og selv om det blir en del repetisjoner underveis langs de 260 sidene, blir det aldri kjedelig. Blandingen av lett tilgjengelig hverdagspsykologi, servert på en pedagogisk måte, og med mange gjenkjennelige turbeskrivelser, gjør dette til en fin leseropplevelse.
På et dypere plan har all reiselitteratur, inkludert «ut i naturen»-bøker, et anstrøk av det «odyssevske» ved seg; i det du drar ut begynner også reisen hjem, via omveier. Om vi er en instragrammer, en psykolog, eller hvem som helst, endres kanskje noe i oss også etter en kort helgetur med telt i marka? Vi blir bedre kjent med oss selv, vi får lavere blodtrykk, og kan kjenne på tilfredshet og kanskje lykke.