Originalt blikk på en blind mann

Man kan bli født frisk og seende, men så rammer sykdommen multippel sklerose (MS) og gjør en blind og lam. Det har den finske skuespilleren Petri Poikolainen selv opplevd.

Hans venn, regissør Teemu Nikki, har skrevet et filmmanus til Poikolainen. Det handler om en mann, Jaakko, som ikke lenger klarer å jogge i skogen fordi han sitter i rullestol. Hovedpersonen kan aldri mer se filmene han har stående i hylla – øynene fungerer ikke lenger. Trolig har han hatt det slik i tjue år.

[ Varsko om norsk tegnspråk: – Frykter store sosiale problemer ]

Kameraføring

Vi tenker ikke alltid over hvor styrende regissørens kameraføring er for opplevelsen i kinosalen. Nikkis grep er så originalt at sammenhengen blir åpenbar. Han har festet plastfolie over deler av objektivet. Alle scener får et skarpt sentrum omgitt av en tåkete, uskarp ytterkant. Jaakko (Poikolainen) er filmet i nærbilder, tett på munn, ører, øyne, ansikt og nakke. Rundt og bak ham aner vi skikkelser som beveger seg. Vil de ham vel eller ikke?

Kameraføringen gjør at vi får oppleve Jaakkos begrensede mulighet til å ha kontroll over omgivelsene. Når han sitter på verandaen i rullestolen og røyker hasj, høres hviskende stemmer.

Kjenn som det lukter, sier kona fra naboverandaen. Ja, jeg ville skutt meg hvis jeg var som han der, svarer en mann. Tror du han hører oss? fortsetter hun.

Ikke stakkarslig

Det sterke med Den blinde mannen som ikke ville se Titanic, er fraværet av selvmedlidenhet og bitterhet hos Jaakko – til tross for slike erfaringer. Han er først og fremst opptatt av å snakke daglig med Sirpa, en kreftsyk kvinne han aldri har møtt, men har fått god kontakt med via mobiltelefonen. De utveksler synspunkter på filmene han digget for mange år siden da øynene hans ennå fungerte.

Men det romantiske dramaet Titanic fra 1997 har han aldri sett – dvd-en står fortsatt plastinnpakket i hylla. Sirpa er av en annen oppfatning – hun ber ham se filmen.

Vi ser aldri kjeltringene skarpt i objektivet, de forblir like uklare for oss som de er for den blinde hovedpersonen

—  Kristin Aalen

Han drømmer om at de en dag skal møtes. Hun skal få sitte på hans fang, de skal kysse og han skal få kjenne hendene hennes stryke ham ømt.

Petri Poikolainen spiller Jaakko med en ukuelig optimisme. Selv ikke da han ramler ut av rullestolen fordi han strekker seg etter mobilen som har falt ned på golvet, hører vi ham sutre. Snart er det bare én ting som står i hodet på ham: Å reise til den andre siden av byen og besøke Sirpa. Hun er fortvilet fordi kreftbehandlingen har blitt for tøff for henne.

Bortsett fra det nedlatende paret i naboleiligheten, virker det som medmenneskene rundt Jaakko er godhjertede: En hjemmehjelp steller godt for ham, en far tilbyr å ta ham med ut på tur, en taxisjåfør får ham og rullestolen på plass i drosjen, en konduktør hjelper ham inn i toget som skal ta ham til Sirpas bydel.

[ Var det verdens verste filmkveld? ]

Et sjokk

Derfor slår ubehaget inn som et sjokk idet det dukker opp personer i den tåkete bildekanten som ikke vil Jaakko vel. De vil utnytte hans funksjonshemning, stjele fra ham og mele sin egen kake på kynisk vis. Midtpartiet i filmen fylles av to onde skikkelser som truer og plager ham så brutalt at det gjør vondt å se på.

Er dere som skurkene i filmen Fargo, spør Jaakko, vil dere putte meg i kvisthakkeren og drepe meg?

Vi ser aldri kjeltringene skarpt i objektivet; de forblir like uklare for oss som de er for den blinde hovedpersonen. Desto sterkere formidler regissøren følelsen av avmakt som griper Jaakko når han holdes et sted der ingen kan komme ham til unnsetning. Dette må han komme seg ut av på egen hånd.

Når regissøren har satt sin helt i en slik umulig situasjon, må han ta et valg: Skal Jaakko bukke under, eller skal han greie seg? Skal det gå ham så ille som det kan gå tilfeldige voldsofre i virkelighetens verden? Eller skal han slippe fri og finne veien til Sirpa, kvinnen han lengter etter å trøste?

Det er verdt kinoturen å finne ut hvordan det til slutt går med Jaakko.

---

Drama

Den blinde mannen som ikke ville se Titanic

Regi: Teemu Nikki

Med: Petri Poikolainen, Marjaana Maijala, Samuli Jaskio, Hannamaija Nikander, Matti Onnismaa

Premiere fredag 8. april

---