Anmeldelser

Et friminutt fra krigen

Det er forvirrende underlig å stå med en innspilling av Agathe Backer Grøndahls musikk i handa, mens krigen raser nærmest i nabolandene. Eller er det?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Jo, det er det. Backer Grøndahls små, til dels søte pianominiatyrer hamler ikke opp med noen krig som helst, derimot er de kanskje et friminutt. Pianisten Sara Aimée Smiseth har spilt inn en håndfull av hennes halvannet hundre pianostykker, jeg forventer at det er de «beste» – hva nå det betyr.

.

En av de største

Backer Grøndahl var en pianist av sterkt kaliber. Hun var en tid elev av Franz Liszt og spilte Griegs a-mollkonsert med Grieg som dirigent i London til stormende jubel. Den knusende debattanten og perfide musikkritikeren, forfatteren Georg Bernhard Shaw, tok fram den største fløyta og utropte henne til en av verdens største pianister i sin tid. Han ga vanligvis ikke ved dørene.

Hun turnerte over alt, og det pluss ansvar for barn og hus ga henne en nerveknekk i 1897, hvor hun ble lagt inn på nerveklinikk, som det het den gangen. Hun kom seg, og fortsatte.

Sildrende toner

De fleste (eller er hun på folks lepper mer?) kjenner Agathe Backer Grøndahl som komponist – Norges første kvinne av en viss dimensjon. Den som hørte Ønskekonserten i radio på 60-tallet, satte seg tett til apparatet da hennes Sérénade ble ønsket og spilt – en forfriskende liten vårbekk, som med sine lette, sildrende toner satte hjertefornemmelsen i gang. Noen ganger er titlene bare tempoangivelser, andre ganger bearbeidelser av folketoner, som levde godt når det skulle bygges en ny nasjon, sånn sett fulgte hun den norske «trenden».

Salongmusikk er et nedlatende ord, men trenger ikke være det – dette er god salongmusikk

—  Olav Egil Aune

Hengitt klarhet

Sara Aimée Smiseth spiller med hengitt klarhet, litt uten temperaturforskjeller, kanskje – men kanskje er det slik det er, mer temperament ville sprengt rammene for hva musikken tåler. Hun vet det er pionerarbeid, og spiller med stolthet. Men hvorfor spilles stykkene praktisk talt ikke mer, ja, det går vel egentlig fram av det musikalske materialet, som skylder både Schubert, Mendelssohn og Schubert noen blomster.

Salongmusikk er et nedlatende ord, men trenger ikke være det – dette er god salongmusikk, solid komponert, men ikke nødvendigvis mer, sett i bakspeilet. Agathe Backer Grøndahl kommer nok heller til å bestå i norsk musikkhistorie for sangene sine. Godt nok.

Ungpikedrømmer? Nei, det «svever» ikke rotløst dette her. Det er i seg selv krystallklart og tydelig, tydelig knyttet til det «virkelige» livet. Velkomment skal det være.

---

Album klassisk

Agathe Backer Grøndahl

Pianostykker

Sara Aimée Smiseth

Grand Piano GP 902/Naxos Norway

---


Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser