Trist og alarmerende om fiskeres skjebne på Malta

Utenfor kysten av Malta strever Jesmark med å dra inn garnet i båten sin. Den unge mannen fisker fra en tradisjonsrik luzzu han arvet fra faren sin, som hadde overtatt den fra bestefaren. Båten er malt i sterke blå, rød og gule farger og dekorert med to øyne foran i stavnen, et gammelt tegn for å beskytte fiskerne fra det onde.

På et av plankebordene i luzzuen lyser et lite fotavtrykk i gult. Det er Jesmarks babyfot med årstallet 1993 malt ved siden av. Faren håpet selvfølgelig at sønnen skulle videreføre tradisjonen som fisker. Men filmen er den triste fortellingen om hvorfor yrkesgruppen er en utdøende rase.

Vil Jesmarks nyfødte sønn, Aiden, noensinne jobbe i en luzzu som sine forfedre? Eller vil den unge fiskeren gjøre som EU oppfordrer ham til: Ta imot 7.000 euro i kompensasjon hvis han kondemnerer luzzuen og finner noe annet å gjøre?

[ Russiske kunstnere protesterer mot Putin ]

Varmt hav

Nylig kom kinodokumentaren Trøffeljegerne fra Piemonte som viste hvordan en eldgammel tradisjon står i fare for å dø ut blant annet fordi bruken av sprøytemidler i vingårdene forurenser skogbunnen der trøflene vokser.

I Luzzu, som har et tydelig dokumentarisk underlag, får ikke Jesmark fisk i garnet fordi klimaendringer har gjort vannet varmere slik at fisken ikke trives. Det er en ekkel påminnelse om hva FNs klimapanel atter en gang minner oss på: Kloden og naturen skjelver. Den fisken som ennå svømmer i farvannet rundt Malta, sopes opp av store trålere som opererer i Middelhavet.

Jeg kan ikke huske å ha sett noen spillefilm fra den lille øystaten sør for Sicilia før. Det er fascinerende å høre det maltesiske språket, og flott at regissør Alex Camilleri benytter amatørskuespillere som selv er fiskere, blant dem Jesmark Scicluna i rollen som den mismodige hovedpersonen. Det er vondt å se det tause ansiktet hans: Skal han pusse opp luzzuen sin eller skal han ta imot EU-pengene og slutte?

Det vanskelige valget blir ikke lettere av at baby Aiden trenger et dyrt kosttilskudd for å vokse normalt. Hvordan skal den fattige fiskeren skaffe inntekter nok til å forsørge kone og barn?

Det gir et livlig, autentisk preg når mannfolkene står rundt luzzuene på stranden og forteller fiskeskrøner fra gamle dager. En dag kommer presten i fullt ornat, gjør korsets tegn over båtene og ber Gud velsigne fiskerne, også det en gammel tradisjon.

---

Film Drama

Luzzu – fiskeren fra Valletta

Regi: Alex Camilleri

Med: Jesmark Scicluna, Michela Farrugia, David Scicluna

Premiere fredag 4. mars

---

Korrupsjon

Men bønner til Vår Herre synes ikke å kunne hjelpe Jesmark og hans kollegaer. Fangstene de prøver å få solgt i fiskehallen taper i konkurranse med større partier fra trålerne. Grossistene er korrupte og gjør alt de kan for å ødelegge for de enkeltstående fiskerne. Restauranteiere og fiskerikontrollører er kjøpt og betalt til å stikke kjepper i hjulene for dem.

Ved synet av dette går assosiasjonen til en gammel italiensk film, Jorden skjelver (1948), en fortelling om fattige fiskere som blir utnyttet av grådige grossister. De forsøker å gjøre opprør, men det går dårlig.

En vemodig fortelling om at klimaendringer, fiskeripolitikk og kyniske aktører vinner over den lille mannen på stranden

—  Kristin Aalen

I 2004 besøkte jeg Catania på østsiden av Sicilia der den berømte filmen ble spilt inn av Luchino Visconti. I havnen lå fargerike luzzuer med påmalte øyne i stavnen, ikke ulike de maltesiske båtene noen sjømil unna.

Slike øyne utnytter regissør Camilleri fint i sin innspilling. Det er som om Jesmarks båt blir et levende vesen som ser bedende på sin eier – vær så snill, ikke gi meg opp! Og når den unge fiskeren trykker baby Aidens fot i gulmaling for å sette et nytt avtrykk på plankebordet inni luzzuen, tror vi at han vil satse på å bevare tradisjonen.

Men dette er ikke en historie med lykkelig slutt. Luzzu – fiskeren fra Valletta er den vemodige fortellingen om at klimaendringer, fiskeripolitikk og kyniske aktører vinner over den lille mannen på stranden, som ikke har noe han skulle ha sagt.

[ Philippe Sands: – La Putin høste slik han har sådd ]