Anmeldelser

Spennende dialog mellom samtidskunst og kvensk kultur

Åsne Kummeneje Mellem skaper et spennende rom mellom den kvenske historien og samtidskunstens konvensjoner.

Den kvenske kulturen har, som den samiske, eksistert i uminnelige tider. Kvener har også bebodd områder her i landet lenge før man i det hele tatt hadde tenkt på nasjonen «Norge» – eller brydde seg om nasjonalitet i det hele tatt.

Kvener har også, nok en gang lik samene, vært en undertrykt minoritet, som i hundrevis av år var utsatt for såkalt «fornorskning»: systematisk fortrengning av minoritetens egen kultur og eget språk til fordel for koloniherren.

I dag er kvener anerkjent som en offisiell folkegruppe og kvensk har blitt en av de offisielle, norske språkene.

Men hvordan ser så «det kvenske» ut?

Kvensk håndverk

Dét er et springende punkt, siden det ikke finnes en tydelig kunstnerisk tradisjon i den kvenske kulturen slik det gjør i den samiske. Men det betyr ikke at den ikke finnes.

Med utgangspunkt i gamle håndverkstradisjoner forsøker den kvenske kunstneren Åsne Kummeneje Mellem å grave frem en kvensk visualitet i utstillingen Menossa, som betyr «på vei et sted».

Utgangspunktet er käsityö: gamle, kvenske håndverkstradisjoner.

Den særpregede bruken av ullstoff farget med steinlav – som gir en glødende, brunlig tone med ulike sjatteringer – dominerer utstillingen. Men til forskjell fra denne fargens sedvanlige bruk i nytteplagg er de fargede tekstilene her montert som noe vi skal se i seg selv. Nytten, som er så sentral i kvensk håndverk, er her satt i parentes, slik at vi virkelig skal se den kvenske fargepaletten i egen rett.

Særegent kvensk

Teppene av vevd never, som også er typisk for kvener, blir gjenstand for samme type grep. Der de tidligere kanskje har vært brukt til å dekke tak eller danne basis for en kurv, er de her gjenstander der selve teknikken – trefibrenes struktur og dialog der de er snodd sammen – får skinne på egen hånd.

Og det ligger, ser vi nå, nettopp et skinn i dem: en diskret, tålmodig glød som ikke fyker med i rastløshetens rykk og napp, men langsomt forteller sin historie om trærnes varme lys, om stedet de kommer fra.

Denne abstraheringen fra bruk er naturligvis noe som kjennetegner kunstfeltet, men her får grepet en politisk og kulturell betydning: når tøyet og trevirket er frakoblet nytten, får gjenstanden en egenverdi som noe vi kan stå og betrakte og tenke over.

Visualiteten, hvordan noe ser ut i seg selv, forsvinner i hverdagens kretsløp av arbeidsoppgaver og behov. Men her skapes en tid og et rom hvor det særegent kvenske i håndverket langsomt kan vokse frem og komme til syne.

---

Kunst

Åsne Kummeneje Mellem

Menossa

Galleri SOFT

13. januar–20. februar

---

.

Malerisk nyanserikdom

Disse gjenstandene er dermed ikke bare abstraksjoner fra nyttens rike, men også en tilrettelegging av det kvenske innenfor samtidskunstens ramme. Ikke for å jåle seg til eller skape noe rent dekorativt, men for å skape en plattform for kvensk synlighet, som kanskje ikke har vært så tydelig tidligere.

Et annet sted i utstillingen trekkes denne dialogen mellom samtidskunst og kvener til sin ytterste konsekvens når steinlavsfargede tekstiler er hengt opp på blindrammer og danner kvadrater.

Dette er tekstile malerier, som danner et fellesområde for det abstrakte maleriets tradisjon og kvensk kultur. Sjatteringene i tekstilen får ekstra drahjelp av vanene som knytter seg til vår oppmerksomhet for maleriets forventede meningsdyp: reformulert på denne måten trekkes fargespekterets nyanserikdom frem fra tekstilens dyp med enda større tydelighet enn i de andre verkene på utstillingen.

Disse gjenstandene er dermed ikke bare abstraksjoner fra nyttens rike, men også en tilrettelegging av det kvenske innenfor samtidskunstens ramme

—  Kjetil Røed

Tredje sted

Noen vil sikkert si at en liten utstilling som dette neppe vil revolusjonere synligheten for kvensk kultur. Men det er jo ved å ta på alvor nødvendigheten av noe slikt at en retning hvor man – nettopp – er på vei et sted, finner sin form. Når denne veien har en tydelig retning, som her, er det jo irrelevant om forsøket er stort eller lite.

Det er trofastheten mot ambisjonen og den reelle effekten av kunstrommet til en sosial og politisk synlighet som er det viktige.

Åsne Kummeneje Mellem skaper, kunne man si, et «tredje sted» mellom den kvenske historien og samtidskunstens og maleriets konvensjoner. På den måten strekker hun strikken for hva begge felter er vant med, men slik skaper hun også et område hvor vi må begynne å vri tankene og ordene – kanskje også blikket – i andre retninger enn de innøvde.

Og da kommer vi også i berøring med en nytte i annen potens, hvor mennesker som ikke har fått tilstrekkelig anerkjennelse og synlighet kanskje kan få det.



Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser