Anmeldelser

Som afrikareporter er Tomm Kristiansen myndig, engasjert og lærd

Men etter å ha vært rådgiver for presidenten i Sør-Sudan, lurer han på hva han ikke forsto.

Det afrikanske kontinentet betaler for Vestens overforbruk og klimautslipp. Søpla vi ikke vil ha, havner der. I Africanas (2018), reiseromanen til danske Thomas Boberg, er skjevfordelingen i verden, som nå også kommer til uttrykk i hvordan koronavaksinene fordeles, en del av hans egen selvfortelling, innvevd i skildringene. Reisefølget kommer også til orde i Bobergs utgraving av relasjonene mellom Europa og Afrika.

Fascinasjonen for Afrika som myte, magi og stedet for menneskehetens opprinnelse, deler han med den rutinerte og prisbelønte afrikakjenneren Tomm Kristiansen. Begge har hjertet i dette kontinentet, men nordmannens stemmeføring er av en annen støpning.

Samler høydepunktene

Kristiansen har vært utenrikskorrespondent for NRK siden 1990-tallet, hvor han har hatt sin egen stillingskategori, verdensreporter, for å utvikle den fortellende reportasjen. Det ga støtet til til en rekke engasjerte og reflekterte fortellinger med dramatisk nerve om sentrale hendelser i nyere afrikansk historie. I årets bokprosjekt kan du lese om frigjøringen av Nelson Mandela, avsløringene av Jacob Zuma og Robert Mugabe, Rwanda-tragedien, og lærestykker om Etiopias historie samt et kapittel viet Gud i Afrika. Afrikanske fortellinger er høydepunkter fra Tomm Kristiansens virke som utenrikskorrespondent, brorparten av fortellingene ligger altså noen år tilbake i tid. Vi finner en del av dem i mye lengre versjoner i Afrika en vakker dag, som også er kommet i flere utgaver.

Holder seg godt

Allerede i forordet advarer Kristensen oss mot at Afrikanske fortellinger, som bygger på en podkastserie og finnes på NRK.no, kanskje er litt springende i formen. Forskjellen mellom serien og boka er noen avsnitt her og der. Borte er også alle klippene med stemmene til intervju-objektene, som fungerer som kildebakgrunn. I det hele tatt er kildegrunnlaget forfatteren baserer seg på lite synlig i denne boken.

Karismatikeren som vet å ordlegge seg, satser på at hans fineste perler er overbevisende nok i seg selv.

—  Astrid Fosvold

Karismatikeren som vet å ordlegge seg, satser altså på at hans fineste perler er overbevisende nok i seg selv. Kanskje er de muntlige fortellingene så velkjente at de står trygt. I alle fall holder de seg godt. Det skyldes reporterens evne til å ta leseren inn i den historiske og kulturelle bakgrunnen for de en gang så aktuelle politiske og militære hendelsene. Tilsynelatende får vi et solid innblikk i afrikansk samtidshistorie gjennom små glimt. Andre fortellinger er mer tidløse, og de tåler tidens tann best.

Møter med folk

Kristiansen vet godt at han forteller på vegne av et annet kontinent. I åpningsfortellingen reddes en av verdens kulturskatter, verdifulle håndskrifter om Afrikas historie, fra å bli ødelagt av Al-Qaida. Her kritiserer Kristiansen den vestlige oppfatningen av at afrikanerne var uten skriftlig historie, før den hvite mann førte den i pennen. Skriftene gir oss mulighet for å finne ut hva Afrika var før kolonisatorene skrev sin versjon av historien, mener han.

Kristiansen vet godt at han forteller på vegne av et annet kontinent.

—  Astrid Fosvold

Utallige møter med mennesker og livshistorier er grunnstammen i fortellingene. I det nordlige Nigeria har Boko Haram dømt en småbarnsmor til døden ved steining. Kristiansen bidro til at hun ble reddet av en kvinnelig advokat. Fortellingens poeng er forskjellen mellom kvinnene. De to ble født i samme landsby, men fedrene hadde ulike oppfatninger. Advokaten fikk skolegang og karriere. Den andre ble nektet bolig og lærdom og feier fortsatt gulvene. Dog er det verdt å si at kvinner oftest spiller biroller i Tomms gullfortellinger.

---

Sakprosa

Tomm Kristiansen

Afrikanske fortellinger

240 sider, Cappelen Damm 2021

afrikanske fortellinger

---

Religiøse linjer

En av Kristiansens mest gripende og kjente reportasjer er fra en reise han gjorde sammen med et av krigsofrene etter krigen i Rwanda. Det ble en fortelling om hvordan tilgivelse helbreder et menneske og et eksempel på at livet seirer over døden i Kristiansens særegne retorikk.

I «På jakt etter Gud i Afrika» åpner Kristiansen med å fortelle om de første norske misjonærenes erfaringer, og risser raskt opp hvordan kristendommen får sin egen utforming i den afrikanske religiøse forestillingsverdenen sammen med forfedrene, og ved siden av Allah. Av vennen Desmond Tutu lærer han at Gud er en svart kvinne. Fortellingen er preget av tidløshet og hører til samlingens beste.

Fiasko i Sør-Sudan

Reporteren er beskjeden om at han har vært rådgiver for presidenten i Sør-Sudan. Først i nest siste kapittel får et vi langt og innsiktsfullt innblikk i Sudans historie, forskjellene mellom nord og sør, og de evige bølgene av politiske konflikter. Desillusjonert slår Kristiansen fast at de to karene han skulle gi råd til fremstår som folkemordere og krigsforbrytere: «Hva var det jeg ikke forsto?» Å ha blitt lurt til å tro at disse lederne delte din forståelse av folkestyre og ønsket seg demokrati, må likevel være illustrerende for hvor ugjennomtrengelige forholdene kan være. Selv for en som har brukt hele sitt liv på å forstå.

Graveprosjekt i pandemitid

Kristiansen øser av sin overflod av kunnskap og erfaring i fortellingene, som også er fulle folk og levende samtaler. En av flere forklaringer på vaksineskepsisen i Afrika, er sekteriske kristne bevegelsers påvirkning. Tenk om en redaktør kunne gi afrikaeksperten Kristiansen i oppdrag å grave litt i dette, og undersøke skyggesider av pandemien i Afrikas ulike land.

Kanskje kunne det komme et knippe nye fortellinger?


Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser