Kristin Minde slipper oss inn i sårbarheten

Kanskje vil noen oppleve det som et paradoks, at kvinnen som vokste opp på Frekhaug utenfor Bergen, på sitt femte album i stor grad har en spenstig og optimistisk pop-rock-form, når tekstene i stor grad dreier seg om personlige utfordringer i forbindelse med den isolerte tilværelsen vi hadde på den tiden låtene ble til.

Jeg tenker at albumet heller blir en syntese, hvor musikken bygger opp under livskraften og livsgleden, som hele tiden ligger under det som i tekstene smerter og utfordrer. Det er et driv her, en nerve, om enn ikke så ofte i klartekst, om å ikke la seg knekke, men finne styrke der man kan. Komme seg videre, ja igjennom, med de sårene og skrammene en slik prosess måtte medføre.

Albumtittelen, Alle slags dager, forteller om en artist som ikke på noe tidspunkt kan si at «alt blir bra», men som likevel ønsker å være der, i alle slags dager som måtte komme.

---

Album: Pop

Kristin Minde

Alle slags dager

Grammofon, 2021

---

Gjenopprettelse og håp

For mange har nok pandemien vært et forstørrelsesglass rundt både det som er godt og vanskelig. Noen holder det for seg selv, andre inviterer oss inn i det, slik Kristin Minde her gjør: Det svinger fra sjelelig kaos, til glede over det som likevel er godt. I «Ny dag» synger hun om hvordan lengselen etter, og troen på, en gjenopprettelse av det vanlige hverdagslivet, får oss til å holde sammen, og minne hverandre om at det vi før kanskje tok for gitt, nå må kjempes for.

Dette er en av de fineste kjærlighetssangene jeg har hørt i år

Det krever litt mot å la utenforstående ta del i egne tanker om dette, selv om det nok er ganske så gjenkjennelig for mange. Kristin Mindes nye album er likevel mye mer enn en pandemi-rapport sett gjennom et forstørrelsesglass. Selv nærsynte uten briller, vet jo at mange har hatt, og fremdeles har, det tungt og vanskelig, også uten korona.

«Du kom med en vind», handler om kvinnen fra Djibouti i Øst-Afrika, i i flyktningmottak i Østfold. Det er ingen tenkt handling, den er virkelig, helt til beinet virkelig, der denne kvinnen står tynn og vever i et grått og overfylt rom en regnfull høstdag. Minde ser også en glød og vilje i blikket hennes, som ser ut til å overstråle både det vanskelige hun har vært igjennom og en usikker framtid. Derfor er ikke sangen artisten skrev etterpå blitt en skjebne-sang, men en sang om håp.

Tett på livet

I den snertne pop-låten «Caravelle» møter vi en annen type utfordring: å være en flau fjortis. Og det er ikke bare fjortiser som kan ha det slik. Såre følelser i et forhold, eller redselen for å miste, kan brått dukke opp, og overskygge alt, hos noen og enhver, pandemi eller ikke, slik Kristin Minde synger i «Den fineste».

Her får hun hjelp av tekstforfatteren Pål Frøiland, til å sette ord på noe som for henne var så nært, at hun også ville belyse temaet litt på avstand – sett med andre øyne. Sammen med en folkemusikalsk nerve, er dette en av de fineste kjærlighetssangene jeg har hørt i år. Noe også den svenske duettpartneren Esbjörn Hazelius, skal ha sin del av æren for.

Tett på livets realiteter er så til de grader også «Lene deg mot meg», som er skrevet til et vennepar som opplevde at deres nyfødte barn plutselig fikk en alvorlig og livstruende sykdom.

Usynlige mennesker

Det er ikke mange artister som greier å finne ord og toner for noe de selv har opplevd smertefullt, uten å bli enten for generelle eller for private. Kristin Minde finner dette balansepunktet. Kanskje også litt fordi hun i flere år har jobbet i Bymisjonen i Oslo. Faren hennes har dessuten lenge vært fengselsprest. I et intervju jeg gjorde med henne i forbindelse med albumet Hjerteslag fra 2019, sa hun at det for henne var viktig at sangene hun skrev kunne komme «usynlige mennesker», de med særlig store utfordringer i livet, i møte. Her på dette albumet, greier hun også møte seg selv, ikke i døra, men i et åpent rom hvor lyset slipper inn.

I det samme intervjuet, sa Kristin Minde at hvis hun kunne tenne et håp, et lys, kanskje bare en liten gnist, hos bare ett menneske som opplever at tilværelsen er mørk og meningsløs, så var hun fornøyd. Jeg kan ikke skjønne annet enn at ganske mange vil finne trøst i sangene på det nye albumet. Artisten har dessuten varslet en oppfølger med samme tema i mars neste år.