Anmeldelse: Jeg tror på at Adam Cliff har noe viktig på hjertet

«Stomp Your Feet» (To The Ground) er allerede en liten hit på nettet, og fortsettelsen i teksten handler nettopp om å være «heaven bound». Hadde Adam Cliff album-debutert for 40 år siden, ville han sannsynligvis følt seg dratt mellom en kristen og en verdslig platebransje. Med sanger om både livet og troen, følte mange dyktige artister på den tiden at de falt mellom to stoler. De var for kristne for de verdslige, og for verdslige for de kristne.

I dag er heldigvis situasjonen en annen: Adam Cliff, eller Ole Andreas Høyberg som han egentlig heter, fremstår her både med en tydelig trosbekjennelse, og en like tydelig tilstedeværelse i en verden han – med sin kristenfundamenterte yrkesbakgrunn – har gått ut i med hevet blikk og rak rygg, uten noen bestemte merkelapper.

---

Album: Pop

Adam Cliff­

Above The Sky

PT Fjord Records

---

Internasjonal sound

Høyberg har gått Musikklinja i Staffeldtsgate i Oslo, og tatt en bachelor ved Universitetet i Agder. I ett år var han sanglærer ved Ansgar Teologiske Høyskole, før han i seks år var musikalsk leder i Misjonskirken Betlehem i Oslo, og i dag er sang- og musikkleder i Emblem bedehusforsamling i Ålesund.

At alt dette fungerer sammen, uten å virke hverken overlesset eller spinkelt, må nok produsent Christian Ingebrigtsen ta sin del av æren for

—  Olav Solvang, musikkanmelder

Men hele tiden har han også vært sanger og artist. Adam Cliff? Ja vel! Kan navnet være inspirasjon fra to av de første profilerte pop-sangerne i Europa, Adam Faith og Cliff Richard? Det høres ikke slik ut. Mulig det derimot er Adam, som spiste av det forbudne treet, og Cliff – klippen!

Kanskje drømmer «vår» Adam Cliff om en internasjonal karriere, og hvorfor ikke? Han synger på engelsk, og har for så vidt en internasjonal sound. Det er lov å prøve! Inntil videre tenker jeg at han er en debutant med gode forutsetninger for å etablere seg i det øvre sjiktet av norsk pop. Men også der er konkurransen hard!

Jording

Tekstene handler om livets opp- og nedturer, slik det også kan virke som veien fram til denne albumdebuten har vært. Men det virker også som om troen på Gud har båret ham igjennom både medgang og motgang. Tittellåten, «Above The Sky», er en luftig, nokså storslått, pop-låt med stryk og mye patos. Her er det lett å bikke over i det svulstige, men det unngår han, så vidt!

Jeg tror på ham, når han kaster seg ut i dette store lydrommet. Jeg tror han har noe viktig på hjertet, når han uten blygsel ikke etterlater noen tvil om at det himmelen, i bibelsk betydning, han strekker seg mot.

[  Brettspill-anmeldelse: Bibelgåter som gir gode opplevelser ]

Den lille uroen jeg likevel har for at dette skal bli for mye av det gode, altså likevel i overkant pompøst, forsvinner når jeg hører den fengende poprock-låten «Superman», nevnte «Stomp Your Feet», og den rolige balladen «Song Of Adam». Her – i en sang med utgangspunkt i fortellingen om nettopp Adam som spiste av den forbudte frukten – får navnebror Adam Cliff virkelig vist stemmeprakten og formidlingsevnen sin. Men også vist at han er en synder som trenger tilgivelse. At trenger beskyttelse, mot farer som truer når grunnen rystes under føttene hans. Han bruker metaforen «it’s a devil outside my door» for å understreke alvoret.

Men så har han altså, som han synger i «Rooted In You», solid jording i bånn. Også sistnevnte en ballade, hvor jeg synes han er på sitt aller beste. Hans vokale nerve og innlevelse kommer her virkelig til sin rett.

Stødig vokal

Stemmen hans flyter friksjonsfritt fra dype til lyse toneleier, uten at det virker som han tar sats, faktisk ikke anstrenger seg det minste. Vokalen stødig, faktisk litt majestetisk, over musikk som befinner seg i landskapet folk, pop, gospel og rock – hvor musikerne kan sine saker: Christian Ingebrigtsen spiller piano, og sørger også for koringen sammen med medlemmer i koret Mosaic. Lewi Bergerud spiller bass. Kjetil Stensnæs fra Darling West, spiller akustisk gitar, el-gitar, dobro og pedal steel. Jo-Martin Grosås Nordbø spiller trommer. Madeleine Ossum trakterer fiolin og bratsj, og Kamilla Ræder Kvarstein cello.

At alt dette fungerer sammen, og ­–­ ikke minst ­– hver for seg, uten å virke hverken overlesset eller spinkelt, må nok produsent Christian Ingebrigtsen ta sin del av æren for. Mannen som har toppet listene i England med gruppa A1, har senere vist seg også som en dyktig solo-artist. Og nå også produsent.

Når Adam Cliff avslutter albumet med «Where You There» (when they crucified my Lord), om lag 54 år etter at Norges første kristne pop-artist, Arvid Wangberg, gjorde det samme på sin debut-LP fra 1967, tyder det på at det likevel står fast, i en kristen populærmusikalsk formidling som har gjennomgått store forandringer.