Hvordan skal man kunne leve et godt liv i en verden som ikke tilbyr noen godhet?
Brechts signaturspørsmål får fart med Mor Courage, hun som har nok råskap til å klare seg gjennom kuleregn, og som oppsøker krigen for å tjene penger på den. Stykket ble skrevet i 1939 da Brecht var på flukt fra krigen og befant seg i Sverige, og var opprinnelig ment som en advarsel til skandinavere som håpet å sko seg på krigen.
---
Teater
Mor Courage
Av Bertolt Brecht
Bearbeidet av Runar Hodne og Hege Randi Tørressen
Musikk av Paul Dessau
Regi: Runar Hodne
Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt
Scenografi: Erlend Birkeland
Nationaltheatret, Amfiscenen
---
Handlingen er lagt til et krigsrått landskap under trettiårskrigen (1618–1648). Sammen med sine tre barn reiser Mor Courage fra sted til sted og selger våpen og diverse ting til soldater, for å tjene til livets opphold. Hun er ingen heltinne, men grafser til seg det hun kan. Samtidig som hun vil holde barna unna krigen, vil hun også tjene på den. På Nationaltheatret løser regissør Runar Hodne dilemmaene det fører med seg, med dyktige skuespillere for hånden.
Krevende
Scenograf Erlend Birkeland har ribbet Amfiscenen for de vante publikumsplassene. I stedet blir vi plassert inn i noe som kan minne om en nattklubb i Berlin anno 1930. Et lite, akustisk orkester spiller allerede før forestillingens start. Belysningen er dempet og vi kan sette oss rundt små kafébord med kort vei til baren i den ene enden, og stolene vendt mot en liten kabaretscene i den andre.
[ En ny oversettelse av «Mor Courage» er gledelig nytt i en krigstruet verden ]
Samtidig som scenografien hensetter oss til en svunnen tid, er kostymene anakronistiske, med blant annet moderne hettegensere og tidsriktige rekvisitter. Den ikoniske prærievognen til Mor Courage, er byttet ut med en flyplasstralle fullstablet med kofferter som forankrer oss i vår tid. Idet hun gjør entré på kabaretscenen er følelsen av metateater nærliggende, og i løpet av den to timer lange forestillingen spiller skuespillerne både på scenen og rundt i rommet. Mor Courage er et krevende stykke å følge med på, når regissøren velger et så fragmentert uttrykk balanserer han på en knivsegg. På den ene siden kan det bli vanskelig å få tak i historien, på den andre siden gir grepet et allmenngyldig skjær.
Bibelske referanser
Et knippe musikere med kapellmester Per Christian Revholt i spissen, drar publikum med på Paul Dessaus rytmiske og nærmest messende musikalske ferd, som gjør det hele til en liten teaterkonsert. Mellom linjene lurer ikke bare kommunistiske forbilder, men også mange bibelske referanser. Som hentydningen til Peters svik mot Jesus, når den yngste av sønnene (Jonas Hoff Oftebro) står overfor en regelrett henrettelse av militæret, fordi moren venter for lenge med å betale løsepenger.
I et jevnt over godt skuespillerensemble utmerker Laila Goody seg i rollen som Mor Courage. Hun som elsker, men svikter - ettersom hun velger å leve av krigen, selv om det til slutt koster barna hennes livet. I spennet mellom morsrolle, krigsprofitør og business-kvinne spiller hun med en selvfølgelighet vi tror på og er karakteren fullt og helt ut i fingertuppene. I hennes tolkning evner hun å få frem at det ikke bare er krigen som er vanskelig, men selve livet med sine vanskelige valg.
