Anmeldelser

Hvordan oppsto livet? Selv ikke Dag O. Hessen har hele løsningen

Biolog og formidler Dag O. Hessen gyver løs på verdens største mysterium: Livet selv. Det er ikke blitt en bok for folk flest – det må det være lov å si.

.

Naturvitenskapene ble på 1800-tallet delt inn i en rekke særdisipliner, som undersøker hver sin avgrensede del av verden. Vi har botaniske, zoologiske og geologiske museum, og få institusjoner som samler all kunnskap i ett. Vitenskapsmannen Alexander von Humboldt (1769 – 1859) «oppfant» i sin tid begrepet natur. Han ville at vi skulle se at alt henger sammen og at vi forstår naturen kun om vi betrakter den i all sin bredde. I Norge har vi en naturformidlingens Humboldt i form av Dag O. Hessen. Nå forsøker han seg med en bok som skal forklare noe vi kan kalle alt, nemlig livet selv.

Spørsmålet brageprisvinner og biolog Hessen stiller seg er: Hva er liv og hvordan oppsto det? En kan vel knapt være mer ambisiøs som formidler enn når man prøver på noe slik? Temaet har opptatt ham siden han som liten gutt lå på ryggen og studerte stjernehimmelen mens han grublet over tilværelsens uutgrunnelige spørsmål.

---

Sakprosa

Dag O Hessen

Liv. Historien om universets mest spektakulære oppfinnelse

Cappelen Damm, 2021

Hessen

---

Jakten på mening

Oppsto livet tilfeldig, eller er det en høyere tanke bak? Hessen skriver at den britiske astronomen Fred Hoyle påstod at det var like sannsynlig at en gjærcelle skulle blitt dannet «tilfeldig» som at en tornado skulle passere en søppelplass med alle komponentene til en Boeing 747, og ende opp med funksjonelt fly. Likevel, forteller Hessen, har senere forskning sannsynliggjort at gjærcellen, så vel som alt annet liv på jorda, oppstod nettopp som et resultat av spektakulære tilfeldigheter. I så fall: Snakk om at vi som nå lever har trukket vinnerloddet!

Hessen deler boka inn i tre deler; «Hva», «Hvordan» og «Hvorfor». Hva er liv, hvordan oppsto det og hvorfor er det liv? Jakten på årsakssammenhenger er et av menneskets dypeste kjennetegn.

Liv legger til rette for liv

Hessen vil at vi skal forstå forskjellen på noe som er helt usannsynlig og noe som bare virker usannsynlig. Overgangen fra dødt til levende er kanskje ikke er så fundamental som man skulle tro.

«Livet finner alltids en vei, og det er dette livet dreier seg om – å finne en vei til overlevelse og utvikling.»

Overgangen fra dødt til levende er kanskje ikke er så fundamental som man skulle tro.

—  Andrew P. Korglund

En grunnleggende erkjennelse er for Hessen at liv tilrettelegger for liv.

«Liv bereder bokstavelig talt grunnen for annet liv gjennom en form for fasilitering som kan minne om en slags slow motion-altruisme.»

Døden – vår evige skygge

For den norske filosofen Petter Wessel Zapffe (1899 – 1990) var erkjennelsen av egen død og forgjengelighet et bevis på at vi var «intellektuelt overutrustet». En slags høy pris vi nødvendigvis måtte betale for vår store og velutrustede hjerne.

Men det er denne dødsvissheten som har gjort mennesket til det vi er, skriver Hessen. Det er frykten for det store ingenting etterpå som «… har skapt myter og guder, men også en trang til å sette spor, utrette store ting. Fravær av mening med livet kan et stykke på vei kompenseres ved å skape mening i livet, og uten vissheten om vår tilmålte tid ville vi trolig latt dagene og årene gli forbi uten ambisjoner om å gripe tak i en eneste av dem.»

Stor formidler

Hessen føler ingen hang til en metafysisk grunn for å dyrke det livet han har fått i gave. Bare det at planeten selv har frembrakt liv som så skaper seg selv gir ham en dyp følelse av samhørighet med alt levende.

Hessen føler ingen hang til en metafysisk grunn for å dyrke det livet han har fått i gave.

—  Andrew P. Kroglund

Og her står vi med samfunnsborgeren Hessen, den engasjerte forskeren som vil bli husket først og fremst som den store formidleren. Han er bekymret for at vi fremskynder et naturtap som verden ikke har sett maken til siden dinosaurens svanesang for ca 65 millioner år siden. Vi endrer klimaet ved vårt forbruk og handlingsmønster. Vi utrydder pattedyr så det griner. Den totale vekten av alle mennesker på kloden utgjør anslagsvis 36 prosent av alle pattedyrenes samlede masse. Husdyra våre utgjør 60 prosent av biomassen. Dermed blir det fattige fire prosent igjen til ville pattedyr, fra mus til elefant. Hva er det vi gjør mot vårt med-liv?

Et krevende oppdrag

Hessen skriver selv at det ikke er til å komme utenom at det fort blir en kompleks historie å dykke ned i livets opprinnelse. Han trøster seg med det den britiske adferdsbiologen Richard Dawkins sa under et av sine besøk i Oslo: «Never underestimate your audience.»

Og sannheten er: Dette er komplisert og krevende stoff. Hessen krever mye av oss som leser. Jeg vet ikke om jeg kan gjenfortelle noe i det hele tatt. Og jeg vet, selvsagt ikke, noe mer om hvorfor vi er her. Dette er ikke stoff for folk flest – det må det være lov til å si. Jeg synes ikke at forlaget har vært ambisiøse nok. De kunne godt ha uthevet visse deler av teksten, laget en boks eller to, kanskje også noen illustrasjoner, bare for å bryte opp stoffet litt. I alle fall i noe som skal være populærvitenskapelig.

Jeg vet, selvsagt ikke, ikke noe mer om hvorfor vi er her.

—  Andrew P. Kroglund

Men uansett: Hessen, og forlaget, fortjener applaus for å begi seg ut i dette stoffet. Dette er også viktig og interessant for den som har sin barnetro i orden. Å forsøke å forstå livets byggesteiner og irrganger er for alle. Det gir oss horisont. Og takk og pris for at vi har en slik humboldtsk ånd blant oss, som entusiastisk vil forklare alt, i sammenheng.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser