Anmeldelser

Skuffende lite om kapitalismen som utfordring for konservative

Konservatisme bygger på troen på arvesynden. Torbjørn Røe Isaksen kunne derfor gått tettere på kapitalismens utfordringer i sin bok om ideologien.

Å være konservativ betyr at man vil ta vare på noe. Det kan være så mangt: kongedømmet, statskirken, Bibelens autoritet eller profeten Muhammeds praksis. Politisk konservatisme vil ta vare på en politisk orden. Men siden samfunnet forandrer seg, er konservatives slagord «forandre for å bevare». Det gjør oss ikke stort klokere, for hva skal bevares, hva skal forandres, og hvor mye kan man forandre uten at det som skulle bevares blir borte?

Torbjørn Røe Isaksen har tatt på seg å svare på hva politisk konservatisme er, i serien Universitetsforlaget kaller «Hva er». Isaksen er sentral politiker i Høyre, og har lenge hatt tilknytning til Minerva, tidsskriftet som er det nærmeste man her i landet kommer et konservativt miljø. Forrige norske innføring i konservatisme ble skrevet av nestor i dette miljøet, Lars Roar Langslet, i 1969. Så det er på tide med oppdatering og aktualisering.

---

Sakprosa

Torbjørn Røe Isaksen

Hva er konservatisme?

Universitetsforlaget 2021

konservatisme

---

Tror på arvesynden

Røe Isaksen slår allerede i innledningen ned på innvendingen om at konservatisme bare handler om å være bremseklosser på utviklingen. «Konservatisme dreier seg om å håndtere endringer», skriver han. Det som skiller konservative fra andre som vil reformere samfunnet, er for det første at de ikke vil gå for fort fram. For det andre vil de bygge videre på det vi allerede har, ikke rasere og bygge helt nytt. Og for det tredje er de skeptiske til alle storslåtte visjoner om framtidssamfunnet.

Konservative tror nemlig på arvesynden, forklarer Isaksen. De tror det er noe grunnleggende ved menneskene som hindrer det fullkomne samfunnet fra å bli virkelighet. De skiller seg dermed både fra sosialistene, som tror det onde er samfunnsorganiseringens feil, og fra liberalistene som tror mennesket er godt og derfor bare trenger frihet fra uvitenhet og tvang.

Dannelsen og tradisjonen

Til tross for dette pessimistiske utgangspunktet, har konservative tro på mennesket. De tror på kulturen, på dannelsen, som kan forme mennesker til gode samfunnsborgere. Det kalles for menneskets annen natur. Om vi skulle bli i det teologiske universet, så legger konservative også vekt på at vi er skapt i Guds bilde og dermed har et kall til å bli formet i samsvar med det.

Konservative partier har stort sett omfavnet kapitalismen. Det er ganske paradoksalt, ettersom kapitalismen har forandret samfunnet både raskt og radikalt

—  Erling Rimehaug

Konservative legger derfor vekt på institusjonene og tradisjonene, på den oppsamlede og nedarvede erfaringene som har formet mennesker før oss. Hvilke tradisjoner og institusjoner vil nettopp avhenge av det konkrete samfunnet. Konservative ser nemlig på samfunnet som en organisme som vokser og utvikler seg.

Derfor er det mange som mener at konservatisme ikke er noen ideologi, ettersom den ikke sier noe om hva slags samfunn som er ønskelig. Konservatisme er mer en måte å tenke på, kanskje til og med en følelse. Røe Isaksen mener likevel at denne tenkemåten får konkrete uttrykk i hvordan man driver politikk, og at det derfor er rimelig å også kalle det en ideologi.

Trump

Omfavner kapitalismen

Partier som kaller seg konservative, har stort sett omfavnet kapitalismen. Det er ganske paradoksalt, ettersom kapitalismen har forandret samfunnet både raskt og radikalt. Konservative mener det frie markedet og den private eiendomsretten er institusjoner som har bidratt til velstand og frihet. Men de skiller seg fra økonomiske liberalister ved at de ser nødvendigheten av at det settes rammer og begrensninger for markedets frie utfoldelse.

Røe Isaksen og hans parti har hatt en sentral rolle i en kraftig ekspansjon av markedsøkonomi og liberalisering av markedet de siste ti årene. Derfor er jeg skuffet over hvor lite han drøfter nettopp kapitalismen som utfordring til konservatismen. Han viser til konservative tenkere som advarer mot å styre samfunnet for mye etter penger, lønnsomhet og effektivitet. Men hvorfor blir ikke de lagt mer merke til?

Kamp om konservatismens sjel

Et resultat av dette er reaksjonen mot den liberale verdensorden. Både den amerikanske høyresiden med Trump og Ungarns autoritære vending med Orban betegnes gjerne som konservative, men de står for noe annet enn de liberal-konservative partiene. Det foregår en kamp om konservatismens sjel, sier Røe Isaksen.

Denne vesle boken er neppe starten på en konservativ oppvåkning.

—  Erling Rimehaug

Det finnes en autoritær strømning innen konservatismen, innrømmer han. Den har et enda mer pessimistisk menneskesyn: De mener menneskene er så ute av stand til å velge det gode at det trengs en autoritær makt for styre dem. Røe Isaksen kaller dette for en potensielt farlig blindvei.

Det liberale hegemoniet

Den liberalistiske troen på at mennesket er godt på bunnen og at det frie valg er det høyeste gode står svært sterkt i vårt samfunn. Dette liberale hegemoniet tror jeg er en viktig grunn til den autoritære reaksjonen som nå bekymrer mange av oss. Den konservatismen Røe Isaksen skisserer, kunne vært et korrektiv til det.

Denne vesle boken er neppe starten på en konservativ oppvåkning. Men den er en nyttig påminnelse om et alternativ som kunne finnes. Boken er grei og lettlest uten å bli forenklet og lettbent. Ikke minst gir den lyst til å lese en del av de konservative tenkere som det refereres til.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser