Anmeldelser

Birgitta ble ikke lyst i bann, selv om hun talte Roma midt imot

Unn Falkeid åpner et av middelalderens mest interessante forfatterskap i en fengslende bok om den hellige Birgitta av Vadstena.

At Greta Thunberg kan ta oppgjør med moteindustriens mangel på etikk på den forsiden av Vogue of Scandinavia, viser at hun har gjennomslagskraft og fremoverlente alliansepartnere. Når den hellige Birgittas visjonære opprop og refsende tale (1303-1373) har overlevd fra middelalderen til vår tid, skyldes det at hun også omga seg med strateger.

Da August Strindberg fikk øye på Birgittas betydning for kvinners selvstendighet, var dommen over henne at hun var maktsøkende og ute etter å herske over menn. Likevel diktet han om henne.

Unn Falkeid poengterer at den gjennomgripende kvinneforakten som har dominert gjennom århundrene har røtter tilbake til antikk filosofi og kristen teologi. Likevel har noen kvinnestemmer reist seg og kraftfullt utfordret de gjennomgripende patriarkalske strukturene.

---

Bok: Sakprosa

Den hellige Birgitta, enken som utfordret Europa

Unn Falkeid

Kagge forlag, 2021

Falkeid

---

Til Roma i 1349

Med Den hellige Birgitta, enken som utfordret Europa løfter Falkeid frem en av middelalderens mest interessante kvinneskikkelser og et stort forfatterskap i nordisk middelalderlitteratur. Etter henne ble det grunnlagt Birgitta-klostre over hele Europa. Klosteret i Vadstena og Birgittinerordenen styrket Sveriges selvbevissthet og har gjennom århundrene også vært et viktig kultursentrum i Norden. Det er stadig et virksomt kloster en dagstur unna Oslo.

Birgittas innflytelse på klosterlivet ble til gjennom Frelsens orden, en av de store visjonene som utgjør livsverket hennes, Himmelske åpenbaringer. I alt er Birgitta opphavskvinne til 700 visjoner som i litt ulike grad fikk innflytelse i samtiden. Falkeid leder et forskningsprosjekt som undersøker påvirkningskraften fra Birgittas omfattende litterære produksjon på skrivende kvinner i renessansens Italia. Imidlertid spanderer ikke idehistorikeren mer enn enkeltlinjer på Birgittas innflytelse på Sigrid Undset og nevnte Strindberg i denne boka.

Derimot følger hun Birgittas livsløp i nordisk og europeisk middelalderhistorie, og setter visjonene i historisk kontekst. Åpenbaringene får Birgitta fra sju års alder. I 1349 reiser Birgitta til Roma på oppdrag fra Gud med ærend til paven. Hun trenger tillatelse til å opprette et kloster i Vadstena og å få godkjent klostervisjonen, Frelsens orden. Dessuten vil hun redde kirken fra datidens konflikter mellom verdslige og geistlige makter som truet med å destruere kristenheten innenfra.

I Roma blir Birgitta farlig for seg selv, fordi hun med apokalyptiske visjoner snakker om moralsk forfall og beskriver at byen går under og oppløses.

—  Astrid Fosvold, kritiker

Eksplisitt samtidspolitisk

Falkeid lener seg på et stort kildemateriale, muligens kunne noen av kildene som er oppført til slutt, blitt diskutert underveis. Kanskje ville det skapt litt mer spenning og lettet litt på det didaktiske anslaget i den ellers interessante og lettleste, men nokså tettpakkede teksten. Ikke for det, i seg selv fengsler livshistorien. Vi følger en kvinne som gjennomgående presenteres som maktkritisk i flere av visjonene med en sterk politisk vilje og gjennomføringskraft. Hun bryter med middelaldresamfunnets normer og må ha stått i hardt vær mange ganger, til tross for at hun både er adelig og har kongelig beskyttere. I Roma blir hun farlig for seg selv, fordi hun med apokalyptiske visjoner snakker om moralsk forfall og beskriver at byen går under og oppløses.

Etter at Birgitta har sjokkert med å gå hardt ut mot de miserable tilstandene i Roma, ble hun og følget hennes bedt om å finne seg nytt husvære. Hun er også eksplisitt samtidspolitisk, refser kong Magnus som hadde skuslet bort Skåne, Halland og Blekinge til danske kong Valdemar i 1359. Hun snakker makten midt imot, hvorfor stopper ingen henne?

Unn Falkeid

Alliert med Maria

Siden kvinner ikke hadde lov til å forkynne offentlig, var Birgitta forsiktig med utformingen av visjonene. Falkeid forklarer at de ble skrevet ned både av Birgitta selv og av skriftefedrene hennes. Smart nok oppfattet Birgitta også seg selv som et talerør for himmeldronningen Maria: «Ingen hadde plassert seg så tydelig i dialog med Maria som Birgitta gjorde. Birgitta kunne knapt ha funnet en bedre allianse enn selveste himmeldronningen for å formidle de politiske tankene sine. Å snu ryggen til Birgitta innebar å snu ryggen til Maria, og hvem våget vel det?» Selv om Birgitta ble gjenstand for granskninger for ektheten i visjonene hennes, førte hennes strategiske partnerskap med Maria til at hun fikk fortsette sitt virke.

Dessuten ble hun beskyttet av skriftefedrene som hjalp til med å skrive ned visjonene: «Som en kanal for høyere makter var Birgittas rolle nærmest uviktig. Hun var et ydmykt og lydig redskap som utførte de ordrene hun fikk beskjed om.»

Slike forklaringer gjør leseren nysgjerrig på de konkrete tekstene. Selv om idehistorikeren gjengir innholdet i flere av visjonene, og gjentar at Birgitta passet seg vel for å fremstå forkynnende, viser hun oss få konkrete formuleringer for å illustrere hvordan Birgitta elegant skjuler sin gjennomslagskraft i ydmyke formuleringer for å smette unna herskesyk patriarkalsk makt.

Sensommerens voldsomme hetebølger med påfølgende branner aktualiser apokalyptiske visjoner.

—  Astrid Fosvold

Forløper til reformasjonen

I samtiden overtalte Birgitta mektige konger til måtehold, refset umoral og maktelites levemåter. Hun snakket om endetider og hun manet til samarbeid. I ettertid ser vi at hun var en tidlig forløper for reformistbevegelsen som ledet til en todeling av kirken og til reformasjonen.

Sensommerens voldsomme hetebølger med påfølgende branner aktualiser apokalyptiske visjoner. Tidligere i historien har vi neppe stått overfor en så alvorlig selvforskyldt trussel som klimakrisen. Å snu utviklingen krever verdensomspennende vilje til samarbeid. Birgittas gjennomslagskraft gir oss håp om at den unge svenske strategen også får det. I seg selv er Falkeids bok et argument for at hvite menns dominans på pensumlistene bør utfordres.

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Mer fra: Anmeldelser