Prisbelønt barnebok peker nese til alle voksne som sier «det går bra»

Fortellingen om sommeren da alt forandret seg er kjent materie i barne- og ungdomslitteraturen. Lesere i slukealderen (ni til elleve) dras ubønnhørlig mot ungdomstiden, og litteraturen står der med åpne armer. Blant de prislønte norske ingenting blir som før-sommerromanene, har Nora Dåsnes’ Ti kniver i hjertet og Magnhild Winsnes’ Hysj satt standard de senere årene. Svenske Oskar Kroon føyer seg fint inn i denne rekken. Riktignok ikke med en tegnet roman, som de to norske er, men med sterk og ramsalt bildeskaping.

Dragning og distanse

Det handler om havet, døden og kjærligheten hos Kroon, intet mindre. Formmessig er boka snodig, den starter midt i handlingen der hovedpersonen Venge skal besøke faren på sykehuset, og det er helt tydelig noe hun ikke gleder seg til. Så kommer tilbakeblikket: Sommeren slik den startet på morfars øy. Venge er der uten foreldre, hun er fri i havgapet og har fått sin egen båt som hun bruker sommeren på å sette i stand.

[ Underlig og vakkert om å gi den døde tilbake til døden  ]

---

Bok: Roman for barn

Oskar Kroon

Vente på vind

Oversatt av Runa Kvalsund

Samlaget 2021

---

Langsomt tegner en historie seg om et barn som synes livet kan bli litt mye av og til. Hovedfortellingen er livet på øya, men alt Venge har reist fra der inne i byen, har hun likevel tatt med seg: Fortellingen om foreldrenes skilsmisse vokser sakte frem, det avtegner seg et ensomt barn som egentlig bare vil bo på øya sammen med morfar, gjerne for resten av livet.

[ Lekent og treffende om å få den tøysete poden i seng ]

Det Kroon gjør godt, er å beskrive Venges dragning mot alt hun er glad i, men samtidig vil distansere seg fra. Livet hennes er fullt av gråsoner, og i Kroons fortelling er Venge hovedpersonen selv om det er menneskene rundt henne (mamma, pappa, hans nye kone) som skaper trøbbelet. Kroon balanserer fint det voksende barnets syn på livet, hvordan Venge plasserer ting og hendelser i en rekkefølge som gjør dem mulig å håndtere.

Barndommen krakelerer

Naturen er nær i denne fortellingen. Fuglelivet på øya, blant dem den finurlige fuglen rosenfink, har en naturlig plass. Øynaturen er mer enn kulisser. Til tider er det som om Venge er havet, vinden og steinene. Samtidig frir ikke Kroon seg fra den verdensvide virkeligheten barn som vokser opp i dag befinner seg i: Mobiler, internett og alt det der er både nærværende og fraværende. Det er nemlig ikke dekning på øya, uten at dette idylliseres. Boka handler om den lykkelig-ulykkelige sommeren. Og i dette skriver Kroon frem et handlingsrom for barnet som opplever at barndommen krakelerer.

Kroon skriver fram et rom der Venge får plass til å dirre med all sin stille lidenskap og frustrasjon

—  Karen Frøsland Nystøyl

Dramaturgisk overrasker Kroon leseren. Med sykehus-innledningen er det som han lurer leseren til å tro at katastrofen ligger her (noe den delvis gjør, for så vidt), men samtidig demmer han opp for andre store hendelser som kommer senere i boka. I et språk som roer ned dramatikken skriver han fram et rom der Venge får plass til å dirre med all sin stille lidenskap og frustrasjon. Han gir henne tid til å bli forelsket, og til undring og endring. Underveis tar jeg meg i å tenke at jeg jammen ikke er sikker på om Venge er jente eller gutt. Det handler dels om den norske oversettelsen av Venge, på svensk er navnet Vinga. Men det er noe fint over det: Å skrive frem barnet når det står midt i en tid der identiteten er som et blankt ark.

[ Lene Asks bok om misjonærbarnas skjebne er sterk. ]

En gjenkjennelig hule

At boken peker nese til alle voksne som sier det går bra og det kommer til å ordne seg, er helt på sin plass. For barnet som står midt i det uhåndterlige, oppleves det ikke slik. Venge viser tydelig at også her trenger barnet å bli møtt, og for barneleseren kan dette være et rom i boken som blir en gjenkjennelig hule. For ting ordner seg bare kanskje. Det gjør bokas åpne slutt også befriende: Leseren kan velge selv hvordan det skal gå. Sommeren der alt forandres gjør ikke nødvendigvis livet noe enklere, men det ligger også mye frihet i det. I hvert fall når man er klar for å gripe den.