Lekent og treffende om å få den tøysete poden i seng

Gode forfattere viser seg ofte ved det de ikke skriver. Særlig om man vil nå fram til de minste, gjelder det å fatte seg i korthet. Det vet Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det er fristende å lage en omskriving av tittelen på hennes debutroman fra 2009, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for og ble nominert til flere andre priser med. Den heter Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. I vår sammenheng kan jeg se for meg at hun tenker: Jo mindre jeg skriver, jo fortere når jeg fram.

Velvalgte ord

Men når ordene skal være få, er det desto viktigere at de er velvalgte. Smak på denne setningen, som er den første i boka: «Det er kveld og Bo tuller så mye.» Der får hun anslått motsetningen mellom dagens lek og kveldens ro. Denne hyperaktive krampetrekningen på dagen som kan drive småbarnsforeldre til desperasjon. Men legg merke til at Skomsvold ikke skriver «Det er kveld, men Bo tuller så mye». Med et «men» der, ville vi vært hos den voksne, som vil ha kveldsstellet overstått så freden kan senke seg i stua, eventuelt dagens andre arbeidsøkt kan begynne. Det vesle «og» plasserer oss hos barnet. Klart jeg må tulle mye! Jeg merker jo at dagen er på hell og moroa er snart slutt!

---

Bok: Barn

Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen

Dyrene sover

Aschehoug 2021

---

Dette bare nevnt som et eksempel på hvor velvalgte ordene er i denne boka. De tar oss likevel gjennom hele ritualet, med kveldsmat, bad, tannpuss og pysj, uten å tape bokas annonserte tema av syne: Hvordan ulike dyr sover.

[ Underlig og vakkert om å gi den døde tilbake til døden  ]

Prisbelønnet

Den knappe teksten gir stor boltreplass til illustratøren, som vet å benytte den. Mari Kanstad Johnsen har både mastergrad i historiefortelling fra Konstfack i Stockholm og bachelor i visuell kommunikasjon fra KHIO. At dette ikke bare er prestisjepapirer har vist seg ved at hun også er rundelig prisbelønnet for flere av bøkene sine – senest for ABC (Gyldendal) som hun fikk Kulturdepartementets bildebokpris for i 2018.

Med velvalgte ord får Skomsvold anslått motsetningen mellom dagens lek og kveldens ro.

—  Marianne Lystrup

Ingen rette streker

Bildeuttrykket til Kanstad Johnsen er både lekent og formsikkert og det kommer til sin rett i denne boka som er laget i stort format med behagelig papirkvalitet. Hun fyller hele arket med farger. Noen ganger er det bare en glatt flate rundt motivet, mens andre ganger streker hun opp elementer fra den scenen hun skaper. Ingen streker er helt rette, selv ikke dørkarmen eller melkekartongen. Det gir liv til uttrykket og skiller bildene fra barnebøker med overtydelige, nærmest sjablongpregede illustrasjoner.

I tillegg flommer denne boka over av dyr og fugler. De kryper, flakser, henger og hopper overalt. Antakeligvis er to av dem «ordentlige» dyr, i alle fall er det en hund og en katt. Men kosedyra er også livaktig til stede i denne fortellingen, som seg hør og bør. I barns fantasi er de jo levende rett som det er. Måten Johnsen får fram de enkelte dyras karakteristika på, samtidig som de slett ikke er naturalistisk korrekte, fungerer fint og skaper dette rommet av fantasi, der Bo både lærer litt «funfacts» om hvordan ulike dyr sover, og selv er med i fortellingen. Aller best fungerer dette der han leker at han er papegøye. Mindre heldig er scenen med Bo i badekaret, der vannlinjen bryter opp bildet på en måte som virker kunstig.

[ Denne lille boka kan hjelpe små barn med å snakke om mobbing ]

Felles døgnrytme

Det er ingen hemmelighet at dette er ei bok som skal hjelpe barn til å legge seg og sovne. Den avslutter derfor med et bilde der leseren kikker inn gjennom vinduene i en boligblokk, der alle ligger og sover. Denne opplevelsen av fellesskap i døgnrytmen skaper ro. I alle fall sovner Bo.

Mammaen i denne fortellingen er over all forventning forståelsesfull.

—  Marianne Lystrup

Mammaen i denne fortellingen er over all forventning forståelsesfull, med et overskudd som nok er de færreste forunt i dagens siste runde. Men om man ikke orker å følge barnas innfall slik hun gjør, kommer man langt med å lese boka, skulle jeg tro. Forlaget har allerede før utgivelsen hatt suksess med den. Den er solgt til et stort amerikansk forlag, samt til Danmark, Frankrike, Polen og Sør-Korea.

ml@skriveliv.no