Anmeldelser

Anmeldelse: Gud må være uvanlig tunghørt hvis Han ikke blir dypt berørt og gråter en skvett av dette

Kunstprosjektet «Ingen kan tjore fugletrekket» er et poetisk, musisk og visuelt møte med livets ulike fasetter: Sorg og vemod, håp og optimisme.

Forfatteren og lyrikeren Olav Mosdøl (84) har hverken mistet viljen eller evnen til å formidle opplevelser og erfaringer med få, velvalgte ord. Her får han god hjelp fra visesangeren og komponisten Hege Bålsrød (47) og illustratør-datteren Liv Andrea Mosdøl (56). Sammen rører de ved dype strenger i oss.

Resonans

Slik Hege Bålsrød har fanget lyden og melodiene i Olav Mosdøls dikt, har Liv Andrea Mosdøl fanget lyset, fargene og de visuelle stemningene, i både tekster og musikk. Om det ikke er en hellig treenighet, så er den i hvert fall heldig!

Det kan virke tilfeldig at Olav Mosdøl i 2005 var på et tekst- og musikkseminar på Lia gård i Østerdalen, og kom i snakk med læreren, visesangeren, komponisten og det tidligere medlemmet i gruppa På Balkongen, Hege Bålsrød fra Horten. Aldersforskjellen var stor, men ikke merkbar for de to. De fant raskt en felles resonans i hverandres uttrykk.

Tekster og musikk ble utvekslet fordi de opplevde at det passet så bra sammen. Det ble et program, som de reiste rundt i Setesdal, Vestfold og Telemark med. I 2011 resulterte det i CD-albumet Det syng, hvor de 15 sporene vekslet mellom sang av Bålsrød og resitering av Mosdøl.

I 2013 ble morgensalmen «I aust renn dagen» tatt inn i Norsk Salmebok.

---

Album: Viser

Olav Mosdøl og Hege Bålsrød

Ingen kan tjore fugletrekket

Fonogram/Gode bøker, 2021

Album

---

Tilstedeværelse

Da jeg traff Olav Mosdøl i Kviteseid kirke høsten 2019, var det under lanseringen av albumet Songen gjennom alle tider, som han ga ut sammen med Gunstein Draugedalen. Jeg skjønte allerede da at et nytt album med Hege Bålsrød var i emning. De hadde møttes på nytt, denne gang på et seminar på Tjøme året i forvegen. Der hadde Olav Mosdøl fortalt henne at han hadde vært igjennom en tung periode: «Du veit, Hege, desse livsens berg og dalbanar er krevjande!» hadde han sagt. Der hadde de allerede arbeidstittelen på et nytt prosjekt.

Underveis i arbeidet skrev Mosdøl en sang med tittelen «Ingen kan tjore fugletrekket». Det var en påminnelse om utsagnet «fri som fuglen». Det ble også den endelige tittelen på det nye prosjektet.

Album
Album

Gjennom alle sanginnslagene synger Hege Bålsrød vakkert og klangfullt. Men det er det mange som gjør. Horten-kvinnen har i tillegg en ørliten grov og upolert resonans i stemmen, som gjør at den kler de jordnære, og ikke sjelden underfundige, nynorske tekstene til Olav Mosdøl så godt!

Når sistnevnte selv – i dette musikalske landskapet – tar ordet, med en stemme som er mørk, litt sprukken, men likevel fremdeles full av liv, tilstedeværelse og framtidstro, får jeg litt av den samme følelsen som da jeg hørte Johnny Cash på hans siste innspillinger. Om åretakene er blitt aldri så tunge, legger man ikke inn årene før man må!

Troverdig

Selv om lydbildet er enkelt og instrumentene få, kanskje tiden i studio heller ikke all verden, blir resultatet likevel troverdig og riktig. Produsenten Rick Rubin skjønte det, med Cash. Produsenten Jon K. Rosslund har skjønt det, med denne produksjonen. Han har gitt den mye luft: Små vinddrag, innimellom også kraftig blåst, som hele veien kan fornemmes gjennom Hege Bålsrøds munnspilltoner, Terje Johannesens gitar og trompet, Terje Norums tangentinstrumenter og trekkspill, og Olaf «Knerten» Kamfjords kontrabass og barytongitar. Heller en tone for lite, enn en for mye.

Produksjonen krever likevel vår fulle oppmerksomhet. Dette er ikke «easy listening»-musikk, til oppvasken eller treningsturen. Tekstene kiler heller ikke øregangene, de vil dypere! For å få fullt utbytte, må vi ta oss tid, gjerne sette oss ned, og åpne opp sansene: Lytte og lukte på naturskildringene. Underveis også la øynene hvile på Liv Andrea Mosdøls illustrasjoner til hver enkelt sang: Så fylt av farger, kreative lyssettinger, mennesker og stemninger. Sammen med Bålsrøds melodier, er det som ordene får vinger!

I åpningssangen, «Havet av dagar», lyder teksten: «Difor må me aldri sørgje. Over dagane i livet: gode dagar gjev glede, dårlege dagar gjev røynsle, vonde dagar gjev lærdom, og dei beste gjev minne.» Tonefølget er fylt av lyst vemod. Illustrasjonen viser to små barn som leker i bølgene på en strand, mot en høy himmel, i et blågrønt lysskjær. Totalinntrykket blir nesten overveldende, uten å virke påtrengende.

Når Olav Mosdøl selv tar ordet, får jeg litt av den samme følelsen som da jeg hørte Johnny Cash på hans siste innspillinger

—  Olav Solvang

Virkelig og levende

Alene, uten musikalsk og visuelt følge, er jeg redd Olav Mosdøls resitering i lengden kunne fortonet seg litt monotont og alvorstungt, om ordene er aldri så kloke. Men slik blir det aldri her: På «Stenane syng», for eksempel, gjør lystige trekkspilltoner at tekststrofen «steingjerde som liknar kniplingsarbeid frå lufta», oppleves virkelig og levende for vårt indre øye.

Slik er det også med Gud, og det kristne budskapet, som sjelden forkynnes med rene ord, men likevel er så tydelig til stede.

Når Olav Mosdøl resiterer: «Eg ber ein bøn til livet, om ljos på vegen min», tenker jeg at Gud, Skaperen, må være usedvanlig tunghørt, hvis han ikke blir dypt berørt, og gråter en skvett av dette! Han også.

Olav Egil Aune, tidligere kulturredaktør i Vårt Land, nå frilanser for avisa, har skrevet et forord i boka som er en del av dette prosjektet.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser