Tom Roger Aadland er bedre enn noen gang på niende album

Kraftfulle gitarer og trommer sparker i gang åpningslåten «På veg til deg». Den bastante rytmen nærmest løfter fram sangeren dit han vil, dit han skal: «Spelar inga rolle om eg blir heidra, eller må sone. Om eg syng som ein engel eller knapt får fram ein tone. Om ikkje namnet mitt blir nemnt i lag med mektige menn. Det som betyr noko, er kor eg er på veg hen.»

Kan man få en bedre invitasjon, inn i et nytt album? Forventningene til Tom Roger Aadlands niende album, er da heller ikke lave. Henning Kvitnes, av flere regnet som vår ypperste låtskriver, nølte ikke et sekund da jeg spurte ham om han kunne nevne en norsk låtskriver han beundret: Tom Roger Aadland!

---

Album: Folk-Rock

Tom Roger Aadland

Motgift

Embacle Records, 5. mars 2021

---

Favngrep

Dette er også artisten som har fått både et samlet kritikerkorps og edsvorne Bob Dylan-fans til å innrømme at albumene Blod på spora og Blondt i blondt, er glimrende nynorskfortolkninger av henholdsvis Blood On The Tracks og Blonde On Blonde. Strengt tatt trenger ikke 56-åringen fra Haugesund tolke andre enn sine egne sanger. Så gode har de vært, så lovende er starten på Motgift.

Med ørene på stilker lar jeg stiften føre meg gjennom rillene på LP-en, spent på om formkurven hans holder seg. Etter den rocka åpningen, kommer den rolige og ettertenksomme «Små sår»: «Små, små sår som livet fort kan gje. Somme døyr du av, dei fleste døyr du med.» Trøst, i en trist tid.

På «Svakaste leddet i lenka», skrus tempoet opp igjen. Tom Roger Aadland resiterer teksten i en rocka rappe-form. Lett frenetiske trommerytmer duellerer med gitar og keyboard. Også tekstlig er det en duell: mellom håpløshet og håp: «Dei fleste netter ligg eg vaken, mens eg sveittar ut mitt laken. Eg veit eg er det svakaste leddet.» Men det er ikke håpløst. Selv ikke «med hovudet på blokka»: «Mi tru har ingen rokka ved.»

Samme rytmiske grep benyttes, i en litt roligere form, på «Hard verd», som får en «myk» løsning: «Det er ei hard verd der ute. Du treng ei mjuk pute. Du er åleine der inne. Du treng ein ven eller ei venninne.»

Lys og mørke

Den melankolske grunntonen er ikke dyster. Melodiene blir aldri ensformige. Hver for seg står låtene som påler, men også som livbøyer i stormfulle liv. For å få fullt utbytte av albumet: for å se planen bak, for å kunne følge kursen som er staket ut, bør det likevel høres i sin helhet. Låtskriveren jakter ikke hits, han tenker helhet. Han vil dele sine livserfaringer, og han alminneliggjør dem slik at vi kan kjenne oss igjen. Tom Roger Aadland er en medvandrer som vil oss vel.

Motgift handler i stor grad om å vedkjenne seg sin egen sårbarhet. Den kan svi, inntil beinet, men den kan også kan være en uvurderlig ressurs, en motgift, mot alt det vanskelige og destruktive i verden rundt oss. Budskapet i tekstene kan være nådeløst, men det rommer også mye nåde. Det er lys og mørke, oppturer og nedturer, smil og latter, gråt og tenners gnissel, for det er jo slik livet er.

Med ikke så rent lite sjelesørgerisk teft, evner Aadland å minne oss om det. Måten han bruker musikken på: vekslingen mellom rolige ballader og heftige rock, men også instrumentbruken, hvor en enkelt gitartone enten kan stryke oss varsomt, eller også brutalt røske tak i oss, forsterker tekstenes budskap.

Finsliping

Jeg intervjuet Tom Roger Aadland våren 2011, i forbindelse med utgivelsen av albumet Det du aldri sa. Det handlet om sorg, lengsel og kjærlighet. Ønsket hans var å gi folk en bevissthet om å gripe livet, i stedet for å være engstelig for at det en dag tar slutt. Aadland sa at han aldri hadde tenkt tanken på å oppsøke noen, eller noe, for å få inspirasjon til å skrive sangene. Det var mer enn nok å ta av, fra det livet hadde gitt ham: Han var lykkelig gift, han var skilt fembarnsfar. Livet hadde gitt og krevd. Ballast han brukte for å hjelpe lytteren med å finne en retning med mål og mening.

Det virker som han bruker samme «medisin» på Motgift. At virkningen her oppleves bedre enn noen gang, kan skyldes at finslipingen av ord og setninger er ytterligere forbedret, men også at slik «motgift» er noe vi virkelig trenger i tider som nå.

Hver for seg står låtene som påler, men også som livbøyer i stormfulle liv.

—  Olav Solvang, musikkanmelder

Undrende

Fordi sangene har utgangspunkt i Tom Roger Aadlands eget liv, kan det være greit å vite at han vokste opp i Vikebygd, som er ei bygd med 500 innbyggere på grensen mellom Hordaland og Rogaland.

Både faren og farfaren var sjømenn, med yrker hvor snaue to centimeter båt-tykkelse skilte mellom liv og død. Klart Tom Roger ble påvirket: Fem år gammel sang han «Ungdommens frelser» på bedehuset, så intet øye var tørt. Senere skrev han låten «Skipet mitt»: «Har ingen hast med å kome fram, er i transit mellom synd og skam.»

Trosmessig betegnet han seg i 2011 «et sted mellom en optimistisk agnostiker og en religiøs person.» I ungdomsårene i Haugesund, da han var med i kristenrockbandet Akutt, med Grethe Svensen som vokalist, kunne det virke som troen var rødglødende.

Som solo-artist senere i livet, har tekstene rundt tro og livssyn vært mer undrende, forsonende og integrert i hverdagslivet. Rett og slett en naturlig del av motgiften.