Anmeldelser

Med ensomhet som optikk

Noreena Hertz analyserer vår tids problemer på overbevisende vis.

Hva er ensomhet? Historisk sett har manglende sosialt nettverk vært en av hovedårsakene, men i vår tid er det et helt kompleks av faktorer som fører til at ekstra mange føler seg alene, sier Noreena Hertz i sin siste bok. Faktisk er ensomhet og erfaringen av å være eksludert så tett sammenvevd med samtidens utfordringer at ensomhet blir en linse å se hele den moderne verden vi lever i gjennom.

Ensomhetens århundre er derfor ikke bare en undersøkelse av ensomhet, men en grundig og mangslungen samfunnsanalyse.

Ensomhetens synsvinkel

Selve opphavet til problemene er de store fellesskapenes forvitring. Tradisjonelle verdier erstattes av tanker om effektivitet, målbarhet og hastighet, som fjerner oss stadig mer fra den menneskelige tilstand. Multinasjonale selskaper har mer makt enn nasjonalstatene, og definerer vår virkelighet gjennom reklame og hjelpemidler som er spesielt utviklet for å gjøre brukeren hekta, sier Hertz. Smart-telefoner, for eksempel, er laget på en måte som gjør det mer fristende å stirre på skjermen i påvente av en SMS, en Facebook-oppdatering eller en spennende e-post enn å faktisk rett seg opp og se på verden rundt oss eller slå av en prat med sidemannen på bussen.

Sosiale medier er særlig ille her, fortsetter hun, siden det lille dopamin-kicket vi får gjennom en like fikserer oppmerksomheten i et kretsløp som er direkte knyttet til de multinasjonale selskapenes interesse for å tjene penger på oss. Vår oppmerksomhet er kroner i kassa, også fordi alt vi trykker like på kan selges til høystbydende, slik at ny reklame kan skreddersys for oss. Dette er en ond sirkel.

Digital isolasjon

Situasjonen er prekær: Hele generasjoner isoleres gjennom den digitale teknologiens spesialdesignede oppmerksomhets-kapring og blir deprimerte og ensomme. Det er også en ond sirkel fordi verdiene som fremdyrkes og fastholdes er penger og sentralisering av makt på steder vi ikke har kontroll over eller kan få innblikk i. At fokuset på konkurranse og penger også er ekstrem andre steder, gjør situasjonen verre. Nyliberalismen, denne spesielt aggressive formen for kapitalisme som så dagens lys på slutten av 70-tallet, har ikke blikk for annet enn det som kan settes ut på et marked og blir gjenstand for konkurranse. Denne politiske ideologien er en parasitt på det vi historisk har kalt velferdsstaten, fordi felles goder privatiseres og «konkurranseutsettes», slik vi også har sett – og fortsatt ser – her hjemme.

Resultatet av en slik modell er at de som har mest penger får mer. Som Hertz påpeker skaper dette et klassesamfunn hvor avstanden mellom de som står nederst på rangstigen til dem på toppen blir stadig større.

Nyliberalismens radikalisering

Når situasjonen også er slik at økt automatisering av arbeid som hørte arbeiderklassen til – eller outsourcing av produksjonen til lavkostnadsland – fører til økt arbeidsløshet og en voksende frustrasjon i store deler av verdensbefolkningen, havner vi et sted hvor mange føler seg frakoblet fellesskapet. Vanlige folk føler seg ikke sett, de mister jobbene sine. Problemet skjerpes når den politiske venstresiden i økende grad har gitt slipp på sitt ansvar for arbeidsfolk og nærmet seg sentrum. Slik har også den tatt over elementer i markedstenkningen. Den nyliberale ideologien øker fremmedgjøringen og ulikheten skaper en «underklasse» som i stedet vender seg mot høyrepopulister og utvikler fremmedhat.

Boka er kanskje den beste refleksjonen over situasjonen pandemien har skapt.

—  Kjetil Røed

Kombinert med den digitale virkelighetens isolering av individers oppmerksomhet og tapet av historiske rammefortellinger blir både ensomheten og frustrasjonen voksende.

Både venstresiden og høyresiden har blitt «radikalisert» gjennom nyliberalismen, mener Hertz, for ved siden av markedet som svar på alt, er også den «individuelle frihet» en av denne ideologiens kjepphester.

Venstresidens smørbrødliste

Problemet til nyliberalismen er en for liten vekt på verdier, slik jeg forstår Hertz – ikke hvor mye staten skal gripe inn eller ei. «Førti år med nyliberal kapita­lisme har imidlertid omdefinert forholdene våre til transaksjoner, gjort borgerne om til forbrukere og skapt enda større ulikhet − og har i beste fall marginalisert verdier som solidaritet, fellesskap, sam­hørighet og vennlighet,» skriver hun.

Det er samhold, solidaritet og et felles prosjekt, felles mål, som er veien ut av krisen. Hertz’ smørbrødliste over hva mer som skal til – deriblant å skattlegge multinasjonale selskaper og legge til rette for møteplasser i byen – er lett gjenkjennbar fra venstresidens repertoar av argumenter for et bedre samfunn. Likevel argumentere hun bedre enn de fleste og har mange konkrete eksempler som gir kjøtt på beina.

Sakprosa som kompass

Selv om Hertz’ optikk er ensomhet er Ensomhetens århundre først og fremst en svært mangslungen og rik samtidsanalyse. På sitt beste er sakprosaen et kompass for å gi retning i en verden som til tider kan være uoverskuelig og vanskelig å få grep om. Da trenger vi bøker som dette, som forklarer problemenes opphav og skisserer løsninger på en enkel, begripelig måte. Boka er også kanskje den beste refleksjonen over situasjonen pandemien har skapt: Covid-19 og dens effekter er nemlig også en rød tråd i boka. Spesielt verdifull er en slik analyse når den kobles til en såpass grundig analyse av andre utfordringer som preger vår tid. Med Hertz tanker i bakhodet er det lettere å se veien videre, både fra pandemien og alle de andre problemene verden står oppe i akkurat nå.

---

BOK: SAKPROSA

Noreena Hertz

Ensomhetens århundre

Res Publica, 2020

Oversatt av Lene Stokseth

---



Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser