Religion og religiøs praksis har alltid vært i forandring. Religionssosiologen Pål Repstad har identifisert ni religiøse trender som gjør seg gjeldende i Norge i dag, og presenterer dem i boka med den høyst prosaiske tittelen Religiøse trender i Norge. Og nettopp dette karakteriserer både den sterke siden ved formidlingen, og muligens dens svakhet. For dette er saklig, ryddig og beskrivende formidling. Målet er å få leseren til å forstå. Det er ingen lærebok, men forfatteren tilkjennegir at han slett ikke ville ha noe imot om den havner på en aller annen pensumliste. Svakheten kan være at noe så fargerikt som religiøsitet, mister noe av sin mystikk og sin inderlighet gjennom all sakligheten.
Sekularisering
Hvilke trender er sterkest i dag? Pål Repstad velger dem selv ut helt på slutten av boka. Det dreier seg om sekularisering, individualisering og pluralisering – eller mangfold. Tre trender det ikke er vanskelig å bli minnet om nærmest daglig. Ingen av dem trenger nødvendigvis være negative.
Det norske samfunnet er på disse områdene helt forandret i løpet av et par generasjoner. Sekularisering har foregått på ulike nivåer og områder. På samfunnsnivå kan det handle om at båndene mellom kirke og stat er blitt løsere. Samfunnet har gjort seg stadig mer uavhengig av kirken, og kirken forsøker å gjøre seg mer uavhengig av staten. Men sekularisering handler også om at religiøse mennesker i stadig mindre grad skiller seg ut med hensyn til moral og livsstil. Vekten i forkynnelsen legges mer på det dennesidige enn det himmelske. Og mennesker flest blir mindre påvirket av religion.
Nylig tok Harald Eia opp spørsmålet om sekularisering på norsk TV. Han spurte hvorfor mennesker sluttet å tro på Gud i Norge. Han fant hovedforklaringen i trygghetsnivået i samfunnet. Vi trenger rett og slett ikke gudstroen i et samfunn der vi er sørget for fra fødsel til død. Han fikk en god del kritikk for denne analysen, men den representerer ikke uten grunn en av de vanligste sekulariseringsmodellene. Hos Pål Repstad ser man flere faktorer.
LES OGSÅ: «Tjørhom retter en breiside mot svekkinga av fellesskapstanken i nattverdfeiringa»
Individualisme og pluralisme
Individualisering er også en trend i samfunnet. Repstad skriver at «individuell valgfrihet ser ut til å være en form for overordnet fellesideologi for svært mange i Norge i dag». Jeg tror dette er en livsviktig erkjennelse for den som forsøker å drive en menighet i det moderne Norge. Den som ikke føler seg personlig fri, beveger seg snart videre ut i det livssynsåpne samfunnet.
Det religiøse mangfoldet er tydeligst til stede ved islams vekst i Norge, og i litt større historisk perspektiv kan man også knytte det til den katolske kirkes vekst. Nå representerer dette de to klart største religiøse bevegelsene i Norge utenom Den norske kirke.
Nå beveger mennesker seg mellom kirkene med letthet. Noe som både skaper nye muligheter og større utfordringer for den som bygger menighet.
— Per Eriksen
Pluralismen og individualismen fører også til at folk er i drift på en helt annen måte enn for eksempel i min oppvekt. Da visste man hvem som tilhørte de ulike kirkesamfunnene i byen, og overganger var nærmest små sensasjoner. Nå beveger mennesker seg mellom kirkene med letthet. Noe som både skaper nye muligheter og større utfordringer for den som bygger menighet.
Konflikt?
En av de ni trendene introduserer Repstad med et spørsmålstegn: «Sterkere konflikt om religion i Norge?» Den populære forestillingen er jo at religion er en kime til konflikt, og når flere religioner konkurrerer om innflytelse i det samme landet, burde det være duket for konflikter.
Men det kan se ut som Norge er et land som skiller seg ut på dette området, ifølge Repstad. Han peker på de gode relasjonene som er bygget opp mellom religiøse leder gjennom flere årtier, og de mange stedene dialog er formalisert. Personlige relasjoner er et av de sterkeste virkemidlene mot konflikter, viser studier.
I Norge har det ikke forekommet islamsk terror, og forhåpentligvis vil det unngås i framtiden. De alvorligste terroranslagene er ved etniske nordmenn, med en viss religiøs basis for sine handlinger.
Ved å referere til undersøkelser og statistikk viser Repstad at innvandrere – uansett religiøs bakgrunn – i stor grad tilegner seg norske verdier.
Det fine med denne boka er at den systematiserer det mange har en fornemmelse av, og belegger det hele med konkrete undersøkelser. Pål Repstad er sosiolog, ikke synser. Han har et distansert forhold til sitt stoff. Han tar ikke parti eller feller dommer. Han er først og fremst en beskriver, og gjennom det verdt å lese. Det er flere enn studenter som vil ha nytte av denne boka.
---
Bok: Sakprosa
Pål Repstad
Religiøse trender i Norge
Universitetsforlaget 2020
---
LES FLERE BOKANMELDELSER:
