Lærdommen fra svartedauden

To store rotter pilte rett over fortauet foran meg. Den ene hadde kjeften full av noe som lignet pommes frites. En måke gjorde et utfall. En forbipasserende dame gikk en omvei på flere meter til venstre. Dette plutselige naturmangfoldet kom til syne like utenfor Nasjonalteateret en travel morgen for et år siden. Rotter lever blant oss – i større mengder enn du tror. Akkurat som pesten fortsatt lever blant oss.

Professor Ole Georg Moseng har skrevet en lettlest, spennende og viktig bok om pestens historie. Og når han skriver om pesten, mener han det vi kjenner som svartedauden. De fleste av oss tenker på svartedauden som noe som skjedde i Norge og Europa rundt 1350, og som utryddet godt over halvparten av befolkningen. Men så enkelt er det ikke. Pesten har faktisk vært med oss nesten siden jordbruket så dagens lys. Og den lever i beste velgående, for eksempel i USA. Senest nå i år var det et pestutbrudd i Indre Mongolia.

God folkeopplysning

Moseng drar oss gjennom pestens historie på en engasjerende måte, og det er nesten som en hører hans professorale stemme der han foreleser for sine studenter om emnet. Leseopplevelsen glir derfor godt, selv om det er en del gjentagelser underveis. Men det er helt greit for min del. Forlaget kunne likevel ha kostet på seg noen kart som viste pestens kronologi og ulike faser.

Selv om vi har bevis for pestdødsfall i Sverige fra 3900 år før vår tidsregning, var den første store pestpandemien den som herjet rundt Middelhavet i senantikken, fra 541 til rundt år 750. Den justinianske pesten fikk navnet sitt etter datidens keiser.

[ Stor kåring: Her er årets beste bøker  ]

Den andre store bølgen begynte med det vi kjenner som svartedauden. Den kom til Europa 1347, til Norge i 1349, og kom og gikk i bølger i flere hundre år. Den ebbet ut med to store krampetrekninger i Norden i 1710 -1713 og i Sør-Frankrike i 1720 – 1722. (Norge klarte seg ellers godt i 1710, i motsetning til Sverige, en interessant parallell til dagens situasjon).

Den siste og tredje pestpandemien slo til i Kina og i India fra slutten av 1800-tallet, og nådde derfra alle kontinent, og pesten ble et globalt fenomen. Bare i India alene døde ca 12 millioner personer.

Ulike former – høy dødelighet

Det finnes ulike pestformer, der de to viktigste er lungepest og byllepest. Dødeligheten er stor for begge former, og uutholdelige pinsler og smerter følger. Heldigvis kan vi i dag helbrede alt dette med antibiotika. Det betyr at de utbruddene vi ser på Madagaskar eller i USA ikke er farlige så lenge pasienten kommer tidlig nok til legen.

Svartedauden lærte styresmaktene at karantene og nedstengning er nyttige virkemidler.

—  Andrew Kroglund

Moseng beskriver hvordan smitten kommer til menneskesamfunn via dyreverden, og da i form av gnagere av ulik art, blant annet brun- og svartrotter. Dyrene er bærere av lopper som sprer pesten. Rottene liker korn og holder seg der matfatet er godt, det vil si tett på mennesker. Da verden for alvor ble globalisert gjennom økt handel i middelalderen kom rottene med skip. Loppene hopper over på mennesket når de har gjort seg ferdig med rottene. Effektivt i all sin gru.

Spennende norgeshistorie

Moseng tar oss også opp og ned norske dalfører og ut til kysten, og beskriver hvordan Norge endret seg under svartedauden. Gårder ble lagt øde. En effekt var at fattigbønder fikk det bedre med tiden, ved at det var mere jord tilgjengelig. Lønningene steg også på grunn av mangel på arbeidskraft. Krise gir med andre ord grobunn for fremveksten av noe nytt.

Det er vel noe slikt vi får håpe kan komme ut av dagens pandemi. Koronaen spres ikke bakterielt, men i form av et virus. Det er langt mindre dødelig enn svartedauden noen gang var, men kan ikke helbreds før en vaksine er utviklet. Svartedauden lærte styresmaktene at karantene og nedstengning er nyttige virkemidler. Vi gjør i dag derfor det de gjorde i middelalderen.

Rottene på Karl Johan er et ekkelt syn. Men de er neppe farlige for oss. Vi må likevel skikke våre samfunn slik at vi lever i en riktig balanse med natur og dyreliv. Den lærdommen er gyldig både for middelalderen, nåtid og fremtid.

---

BOK: SAKPROSA

Ole Georg Moseng

Pesten kommer. Svartedauden og verdens pestepidemier

Kagge forlag, 2020

---