Roy Anderssons koronautsatte film er endelig på kino
Har man ikke sett Roy Anderssons filmer før, kan hans særegne estetikk virke sprø. Men regissøren viser oss menneskets skrøpelighet og lengsel etter kjærlighet.
Via Dolorosa-scene i Roy Anderssons fortolkning: – Korsfest! roper folk til presten mens han svarer: – Hva galt har jeg gjort?
SF Studios
Det finnes nok av kommersielle kulturuttrykk som vil lulle oss inn i forestillingen om at vi har det så koselig og at alt vi gjør, er såre vel. Roy Anderssons filmer hører ikke til disse.
Det svir når svensken skildrer menneskers tilkortkommenhet i møte med hverandre. En mann står i baren mens snøen daler utenfor og Stille natt, hellige natt lyder i bakgrunnen. Han utbryter at tross alt er alt fantastisk, men blir møtt av komplett likegyldighet fra de andre gjestene. Det er en av de såreste scenene i Om det uendelige.
Eller ta mannen på en overfylt buss der ingen snakker sammen. Plutselig gråter han høylytt. Hva er det? spør en ung kvinne. Jeg vet ikke hva jeg vil, snufser han. En irritert mann ber ham tie stille mens en dame synes det må være lov å være lei seg. Jeg vet ikke hva jeg vil, hulker han på ny. Gå hjem, hvorfor skal vi høre på dette? roper den irriterte.
Bestill abonnement her
KJØP
