Anmeldelser

Kristina Jølstad Moi leverer kristen sanglyrikk fra øverste hylle

I folketoner fylt av mektig natur synger Kristina Jølstad Moi ærlig og usentimentalt om livsglede under en alvorlig kreftsykdom.

Kristiansand-kvinnen spilte inn sitt nye album, Det er dette som er livet, midt i den verste koronatiden i vår. Om det var utfordrende å forholde seg til pandemien, så må det for hennes del likevel ha vært underordnet den alvorlige kreftsykdommen hun hadde under innspillingen, og som hun fremdeles har. Jølstad Moi har vært åpen om sykdommen og uvissheten rundt den, men også om at hun stort sett har hatt det bra midt i oppi dette. Forklaringen på det siste finnes i tekstene på den nye plata.

Ærlig og trygt

Formidlingen av budskapet i platetittelen, at det er «dette som er livet», formidles usentimentalt, ærlig og oppriktig gjennom samtlige 13 låter. Men, forunderlig nok, vil nok noen si, virker sangeren fattet og trygg.

Ifølge folk som deltok på en gudstjeneste i Kristiansand 23. august i år, fremstod den kreftsyke sangeren også med en ro og vital tilstedeværelse da hun fremførte flere av de nye sangene live.

Der ikke Jon Kleveland har omarrangert folketoner fra Indre Hebridene, Irland, Amerika, Island og Skottland, har han selv skrevet melodiene i den samme stilen og atmosfæren.

På tekstsiden har særlig Anne Kristin og Sven Aasmundtveit, men også Tore Thomassen, Hans-Olav Mørk, Asle Bjorvatn og Pål Repstad bidratt med kloke og velformulerte ord. Ord som ofte går direkte inn i det ondes problem i bibelsk sammenheng generelt, som vi blant annet har sett diskutert i denne avisen de seneste ukene – og sangerens utfordrende helsesituasjon spesielt. Midt i blåsten og alvoret er det også lys, håp og optimisme.

Om noen skulle være i tvil, så er dette reflekterte kristne poeter og tekstforfattere fra øverste hylle.

LES OGSÅ: Olav Solvang har skrevet et ­imponerende og tankevekkende verk om norsk, kristen populærmusikk, mener Bjørn Hatterud

Gleder og skuffelser

Åpningslåten «Lovet være Gud hver morgen» (en folketone fra Hebridene med tekst av Anne Kristin Aasmundtveit), handler om at håpet lever gjennom Guds sønn, Jesus, og i dåpen. Et håp som gjør det mulig å si «lovet være Gud» – selv ved graven: «Se til oss når hjertet skjelver.»

Tittellåten starter med to som sitter og prater på en benk, mens vinden leker i håret deres. Teksten handler om gleder, skuffelser og nederlag, og en vei som går videre med et trofast reisefølge: «Du holder meg og slipper ikke taket, du holder meg som ingen andre kan.»

«Kan du se meg som jeg er» handler om legedom for sår, mange knuste skår, og om han som ser meg i meg selv: «Så våk en stund med meg i kveld, du som kjenner alt mitt slit, plukk meg opp bit for bit».

«Jorda vi blir født til» (melodi Jon Kleveland og tekst Hans-Olav Mørk) og «Skapertanke i små glimt» (melodi Jon Kleveland og tekst Pål Repstad) er en hyllest til skaperverket, som vi må ta vare på, og hvor kjærligheten spirer midt i alt som truer med å ødelegge det.

Det 50 minutter lange albumet rundes av med velsignelsen: «Herren velsigne deg og bevare deg.»

LES OGSÅ: Tore Thomassen laget ti låter om de ti bud

Keltisk tradisjon

Sammen med produsenten Jon Kleveland, var det bare én og to musikere samtidig i studio på grunn av pandemien. Hver for seg greide likevel Jon Kleveland (keyboard), Torbjørn Alfsen (gitar), Kjell Åge Stoveland (bratsj), Per Erik Olsen (bass) og Mick O’ Brian (fløyter og irsk sekkepipe) å gi innspillingen et helhetlig lydbilde. Særlig Stovelands og O’ Brians bidrag gir produksjonen dens folkemusikalske særpreg, med et særlig sus fra keltisk folkemusikk.

Det er dette som er livet føyer seg fint inn i rekken av kvalitetsproduksjoner Kristina Jølstad Moi de siste 20 årene har gjort med Jon Kleveland. Det som startet med Sanger fra vest (2000) har fortsatt å prege henne som sanger og formidler.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser