Fra god kone til revolusjonær kvinne

I det minste burde Hvordan bli en god kone vært laget for to år siden for å markere at det da var femti år siden studentopprøret i Paris i 1968. Den framstormende feminismen, som var en del av protestene i den franske hovedstaden, danner et viktig bakteppe i komedien om Van der Becks Husmorskole.

Nå vel

Kanskje Hvordan bli en god kone ikke er så bakpå som dagens likestilte kvinner liker å tro. Begrepet tradwives lever i beste velgående i 2020 (sjekk youtube hvis du er i tvil). Under den merkelappen snakker unge kvinner akkurat som rektor Paulette (Juliette Binoche) gjorde til sine elever på husmorskolen for over femti år siden: «Ektemenn må alltid komme først hvis du vil ha et lykkelig ekteskap».

I vår kom TV-serien Mrs. America om antifeministen Phyllis Schlafly, en konservativ sørstatskvinne som startet en suksessrik kampanje mot at likestilling skulle bli grunnlovfestet i USA. Hennes ideal var at kvinner skulle bake kaker, glede mannen, føde og oppfostre barn.

Heller ikke denne tv-serien kan reduseres til et historisk tilbakeblikk – kristenkonservative amerikanere og alt-right-bevegelsen hyller i dag idealet om den underdanige og uselviske husmoren som føder mange hvite babyer.

Feminismen som til slutt seirer i den franske komedien, ville de slett ikke like.

Bøndenes døtre

Hvordan bli en god kone tar oss med til en husmorskole i Alsace der bøndene sender sine døtre for å lære å lage mat, stelle huset og sy utstyr til brudekisten. Å sørge for vakre blomster i hagen og servere te på den riktige måten er en del av pensum i et Frankrike styrt av president Charles de Gaulle på toppen av et tradisjonelt patriarkat. Å lære å kjøre bil eller holde orden på husets regnskap hører til mannens område.

Komedien starter i 1967 da Van der Becks Husmorskoles storhetstid skranter. Etter tjue suksessrike år har søkertallet sunket til godt under tyve jenter som skal oppdras til koneemner. Trekløveret rektor Paulette, kokka Gilberte og den strenge nonnen Marie-Thérèse gjør sitt beste for å holde fanen høyt.

Filmskaper Martin Provosts problem er å utvikle en enhetlig handling. Nå kan man kanskje si at en komedie ikke trenger så mye handling, bare det som skjer er morsomt.

Jo da, rett som det er humrer jeg av ferdighetene man lærer husmorspirene opp i, andre ganger blir de sketsjlignende opptrinnene for støyende og farsepregede. I neste øyeblikk lar regissøren to skikkelser mimre akkurat litt for lenge om vanskelige ting som skjedde under krigen. Og den plutselige overgangen fra reaksjonært kvinnesyn til begeistret feminisme i sluttminuttene er sjarmerende, men ikke helt overbevisende.

Skuespillerne

Handlingens svakheter kan man selvfølgelig overse hvis bare skuespillerne utfolder et godt komisk talent. Også der er filmen ujevn.

Man kan trygt si at skuespiller Juliette Binoche bærer filmen. Hun har det rette, karikerte glimtet i øyet som koneidealets fremste forsvarer. Underveis forvandles hun til lidenskapelig forelsket, noe hennes rektorskikkelse faktisk blir, mot alle odds. En av feminismens velsignede følger var at kvinner fikk bli kjent med egen kropp og seksualitet og nyte den, ikke bare glede mannen når det passet ham.

Yolande Moreau som kokka Gilberte og Noémie Lvovski som streng nonne på husmorskolen er ment å være lattervekkende, men blir for mye av det gode etter min smak. Den ene overspiller sin figurs dumskap, den andre karikerer det autoritære i overkant.

Sommerlett

Men som lett munter kinounderholdning når sommerregnet setter inn, er Hvordan bli en god kone helt grei å få med seg.

HAR DU FÅTT MED DEG:

• Sommerens Netflix-komedie: Glamorøs Grand Prix-galskap

• Overflatisk om fransk familiefest

---

Fakta:

---